I en rapport utgitt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) anslår traumepsykolog Dagfinn Winje at svært mange som opplever en dramatisk brann i en lang og trang tunnel, vil få traumer av det.
I løpet av to år har det vært to dramatiske branner i landets nest lengste tunnel, Gudvangatunnelen. Da det begynte å brenne i tunnelen i 2013, brukte mange flere timer på å komme seg ut.
På oppdrag fra DSB har Winje analysert hvordan en brann i en minst fem kilometer lang fjelltunnel med ett løp vil slå ut for psyken til en som har opplevd en slik brann.
– Brann i tunnel uten andre rømningsmuligheter enn tunnelgangene oppfattes som et «skrekkscenario». Man kan ikke regne med å bli reddet, men må redde seg selv, sier Dagfinn Winje, som leder forskningsgruppen i traumepsykologi ved Universitetet i Bergen.
Han anslår at 40 prosent av de som overlever en slik brann, får mindre eller større psykiske plager av hendelsen.
– Den viktigste forklaringen er kanskje at prinsippet for redning i disse lange og mørke tunnelene i Norge er selvredning. Man tenker at folk skal komme seg ut ved egen hjelp. Problemet er at man mer enn noen gang er passivisert når en slik hendelse skjer, sier Winje.
Overlevende: – Hadde dødsangst
I 2013 kjempet 75 personer sitt livs kamp for å komme seg ut av den brennende Gudavangtunnelen i Sogn og Fjordane.
- Les bakgrunn: – Ingen kom for å redde oss
Frode Pedersen og hans 7 år gamle datter var fanget i tunnelen. De gikk 4 kilometer i mørke og røyk før de ble plukket opp av en bil. Bare bilturen tok to timer.
– Datteren min hadde en hånd å holde i. Hun var redd, men jeg kjente på dødsangst på en annen måte, sier psykologene vi har snakket med.
Pedersen hadde problemer med å sovne i tiden etter ulykken, men har det bedre nå.
-– Det var mye følelser, grining og sånne ting i ettertid. Det var en stor belastning for kroppen og hodet.
- Les også: Gode råd om du havnet i en tunnelbrann
35 «skrekktunneler» i Norge
Gudvangatunnelen på litt over 11 kilometer er Norges nest lengste tunnel. I Norge er det 35 fjelltunneler med ett løp som er fem kilometer eller lengre, ifølge Vegdirektoratet.
DSB regner 19 av disse som ekstra farlige på grunn av trafikkmengden.
Seniorrådgiver i DSB, Ann Karin Midtgaard, sier det er vanskeligere å gjøre lange fjelltunneler like sikre som andre.
– De har ikke rømningsveier annet enn utgangene og det er veldig, veldig kostbart å bygge et løp nummer to. Det er det beste alternativet er å gjøre andre tiltak, som økt brannventilasjon, mer brannslukningsutstyr og kameraovervåkning.
Statens vegvesen er i gang med å utbedre tunnelen.
– Men det er et langt lerret å bleke i et land med over 1000 tunneler, sier Midtgaard.