Dumper norsk svinekjøtt i Ukraina

Samtidig som Norge bygger opp tollmurene for kjøtt, dumper bondesamvirket Nortura norsk svinekjøtt for 10 kroner per kilo i Ukraina.

Nortura

Nortura dumper norsk svinekjøtt i land som Georgia og Ukraina.

Foto: Frode Meskau / NRK

Aldri har flere svin blitt født i norske fjøs. Antall slaktegriser i år er over 931.000. Det er ny rekord og derfor vil kjøttsamvirket Nortura at vi spiser mer grisekjøtt.

Det brukes mye ressurser for å øke salget av svin, men det norske markedet er mettet.

I flere år har det vært overproduksjonen av gris. Overskuddet dumpes i utlandet med hjelp av eksportsubsidier.

I fjor var snittprisen 10 kroner per kilo, forteller direktør i Nortura Totalmarked, Hans Thorn Wittusen.

– Ukraina er det største markedet svinekjøttet blir solgt til, forteller Wittusen.

– Vi trenger jo ikke mer svinekjøtt. Hva sier du til påstanden om at dagens virkemiddelbruk er feilslått?

– Vi forutsetter at de tiltakene som nå er satt i verk fungerer, og at vi klarer å balansere markedet igjen. Da er det ikke et feilslått virkemiddel. Tvert imot – da virker det etter hensikten, som er å stabilisere mat- og landbruksmarkedet i Norge, svarer Wittusen.

Grisebønder får støtte

Det er dårlig butikk for bønder og forbrukere når subsidiert svinekjøtt selges til dumpingpriser i utlandet. På samme tid har vi underskudd på rødt fe og biffkjøtt.

Likevel er det grisebønder som lettest får støtte til å øke produksjonen, sier Merete Furuberg, leder i Småbrukarlaget.

Ann Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og småbrukarlag

Merete Furuberg er leder i Norsk Bonde- og småbrukarlag.

Foto: Norsk bonde- og småbrukarlag

– Det er enklere å få støtte til gris og kylling enn det er å få til storfe, uttaler Furuberg.

– Det høres ikke fornuftig ut at det er enklest å få støtte der det er mest overproduksjon?

– Det er det jo ikke på noen som helst måte. Når vi nå har overproduksjon på gris, så må vi prioritere de som produserer biff, og det må skje fort. For jeg er redd miljøet rundt de som har dyr på beite og produserer biff skal rakne, sier Furuberg.

– Men hvis noen skal få mer, må noen andre få mindre?

– Ja, og jeg er ikke redd for å prioritere. Virkemidler og hjelp må komme til de som produserer biff og lam, på bekostning av dem som driver en virksomhet med overproduksjon, svarer Furuberg.

– Svekker troverdigheten

Fordi det tar tre år før biffbonden får inntekter på investeringene sine, er det tyngre for dem å få investeringsstøtte og rentestøtte fra for eksempel Innovasjon Norge.

De siste årene er det blitt bygget flere kostbare grisefjøs i Norge. De største svineprodusentene har nybygg til 17–18 millioner kroner.

Ivar Gaasland, forsker i økonomi ved UiB, mener samvirket svekker egen troverdighet:

– Det viser en dobbeltmoral i norsk jordbrukspolitikk. Samtidig som vi har tidenes tollmurer på import av kjøtt til Norge, så dumper vi egen overproduksjon i land som Ukraina, sier Gaasland.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger