Regjeringen vil beholde antall domstoler, men slå sammen administrasjonene

Regjeringen foreslår å opprettholde samtlige domstoler, men vil likevel gjøre kutt i domstolene. I en høring foreslår de å redusere på antall rettskretser og dermed sentralisere deler av administrasjonene til domstolene i Norge.

Rettsmøte pågår

De fleste rettsstedene har bare et rettssted.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Justisdepartementet foreslår færre rettskretser. Det vil kunne føre til at det blir færre behov for sorenskrivere, og ledere innen domstolsapparatet.

En rettskrets er en domstols geografiske virkeområdet.

Men de vil opprettholde alle rettssteder som de mener i praktisk vil styrke domstolsstrukturen.

– Vi foreslår å beholde alle dagens rettssteder, selv om man i likhet med Dommerkommisjonens forslag, reduserer antall rettskretser, sa justis- og innvandringsminister Monica Mæland (H) på en pressekonferanse mandag.

Monica Mæland på pressekonferanse om dommerstrukturen i Norge

Justis- og innvandringsminister Monica Mæland (H) presenterte et alternativt forslag på dommerstrukturen i Norge på en pressekonferanse mandag.

Foto: Hallgeir Aunan / NRK

Regjeringen mener de vil gi domstolene større områder med flere rettssteder.

De viser til modellen som er i Sogn og Fjordane.

– Da Sogn tingrett ble slått sammen med Fjordane tingrett ble tingrettenes rettssteder opprettholdt. Tingretten har bemannet rettssteder i Førde og Sogndal, og et ubemannet rettssted på Nordfjordeid, heter det i pressemeldingen.

Denne løsningen skal ha fått støtte lokalt, også tverrpolitisk. Domstolen skal ha hatt positive erfaringer med modellen.

Kostnader

Departementet foreslår også regelverksendringer. For å sikre virksomheten ved alle de bemannede rettsstedene. De mener også at forslaget opprettholder kompetansearbeidsplasser i distriktene, som vil gi større fagmiljøer.

Sammenlignet med dagens struktur, vil forslaget også gi muligheter for innsparinger.

– Særlig til å redusere bemanningskostnader som følge av større fleksibilitet og bedre ressursutnyttelse, står det i pressemeldingen.

Men på pressekonferansen opplyste justis- og innvandringsminister Monica Mæland at det er ingen tvil om at regjeringens forslag om å beholde alle domstolene (rettskretser) vil koste mer enn kommisjonens forslag.

– Men vi tror dette er en mer riktig løsning, både for dem som jobber i domstolen, for brukerne og for samfunnet totalt, sa Mæland.

Rettskretser og rettssteder

I dag består domstolsstrukturen av 60 tingretter med 69 rettssteder (der fire rettssteder er uten fast bemanning). 34 jordskifteretter med 34 rettssteder, i tillegg til 6 lagmannsretter og Norges Høyesterett.

Hver domstol har én rettskrets, som dekker én eller flere kommuner. Et rettssted er en domstols lokalisering. Én rettskrets kan ha flere rettssteder, som kan være med eller uten fast bemanning, ifølge pressemeldingen.

Jordskifteretten er en særdomstol som jobber med jordskifteloven. Som blant annet kan dreie seg om eiendomsgrenser. Eller rettsforhold til fast eiendom for alle som disponerer eiendom i Norge.

Domstolens forslag

Domstolkommisjonen overleverte sin første delrapport til justisdepartementet i fjor høst. Der det kom frem hvordan de så for seg hvordan tingrettsstrukturen bør være i fremtiden.

I forslaget het det blant annet at dagens 60 tingretter reduseres til 22 tingretter med 30 rettssteder. Og at dagens 34 jordskifteretter reduseres til 13 jordskifterettskretser med til sammen 20 bemannede rettssteder.

Det fryktet advokat og kretsleder for advokatene i Midtre Hålogaland, Trude Marie Wold, kunne rasere tingrettene i Midt-Hålogaland. I dag består det av Vesterålen tingrett, Lofoten tingrett, Ofoten tingrett og Trondenes tingrett.

– Det er dramatisk. Fra før har vi verken fengsel eller barnehus. Nå risikerer det tettest befolkede området i Nord-Norge og blir stående uten domstol, sa advokat Trude Marie Wold til NRK i fjor høst.

Positivt tiltak

Den norske dommerforeningen synes regjeringens forslag er et langt skritt videre i forhold til dagens situasjon.

– Det går ikke så langt som Dommerforeningen i utgangspunktet ønsket, men vi oppnår en betydelig større fleksibilitet enn det man har nå. I dag er det store forskjeller i saksinngang og sakstilfang i de forskjellige domstolene, sier leder i Den norske dommerforeningen og lagdommer i Gulating lagmannsrett, Wiggo Storhaug Larssen.

Wiggo Storhaug Larssen

– Jeg går ut fra at man er villig til å betale den prisen det vil være for å ha et godt rettssystem i Norge, sier Wiggo Storhaug Larssen, leder i Den norske dommerforeningen.

Foto: Therese Grimstad Pisani / NRK

Han synes regjeringens forslag virker som et positivt tiltak, men tror dette kommer til å bli en kostbar reform.

– Jeg håper jo også at man samtidig er villig til å ta kostnadene med og erstatte det store antall dommerfullmektig med faste dommere i tingretten, som etter våre oppfatninger vil være viktig i for å få dette til å virke, sier Storhaug Larssen.

Dommerforeningen ser også positivt på at forslaget sendes ut på høring, og vil gi en høringsuttalelse når de har fått studert detaljene litt nærmere.

Les også: Riksrevisjonen: Forsinkelser i domstolene kan gå utover liv og helse

SISTE NYTT

Siste meldinger