Riksrevisjonen: Forsinkelser i domstolene kan gå utover liv og helse

Riksrevisjonen har gått gjennom behandlingen av både straffesaker og tvistesaker i landets tingretter og lagmannsretter, og konkluderer med at begge bruker for lang tid på å behandle saker.

Rapporten benytter seg av kritikknivået med høyest alvorlighetsgrad.

«Det er svært alvorlig at ikke flere domstoler når Stortingets mål for saksbehandlingstid i straffesaker. Dette kan gå ut over enkeltmenneskers rettssikkerhet, liv og helse,» skriver Riksrevisjonen.

I rapporten heter det videre at lang saksbehandlingstid kan få konsekvenser for rettssikkerheten til enkeltmennesker og tilliten til rettsvesenet. Det kan også svekke bevisførselen.

– Sterkt kritikkverdig

I 2018 nådde ingen av de seks lagmannsrettene målet om gjennomsnittlig behandlingstid på seks måneder.

20 av 62 tingretter nådde ikke Stortingets mål i meddomsrettssakene i 2018. Det er seks færre enn året før.

Det var Bergen tingrett som hadde den lengste gjennomsnittlige saksbehandlingstiden, med seks måneder.

Undersøkelsen viser også at varetektsfengslede og personer under 18 år måtte vente lengre enn fristen tilsier i halvparten av tingrettssakene, mens lagmannsrettene brøt fristen i over 60 prosent av sakene.

− Det er sterkt kritikkverdig at varetektsfengslede og personer under 18 år må vente langt utover lovens frister før behandlingen av deres sak starter. Dette er spesielt sårbare grupper, så her må domstolene bli bedre, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

Stort effektiviseringspotensial

Riksrevisjonen mener tingrettene kunne behandlet 8 prosent flere saker i fjor, og at det er de små tingrettene som har størst effektiviseringspotensial.

Ifølge rapporten har 20 tingretter et effektiviseringspotensial på over 20 prosent.

For Indre Finnmark, Senja, Nord-Gudbrandsdal, Sør-Gudbrandsdal, Hallingdal og Vest-Telemark er tallet over 50 prosent.

Det er bare Halden tingrett som regnes som effektiv i perioden 2014-2018. Det skyldes blant annet en høy andel enkle straffesaker, ettersom det er en grensedomstol som får alle saker fra Svinesund, heter det i rapporten.

Flere store saker

Blant Riksrevisjonens anbefalinger er forbedringer innen digitalisering, styringsinformasjon og kompetansetiltak.

Justisminister Jøran Kallmyr (Frp) skriver til Riksrevisjonen at merknadene passer godt med departementets oppfatning av situasjonen i domstolene.

Han mener dagens struktur og lite fleksibilitet er blant årsakene, og vil blant annet fortsette arbeidet med digitalisering.

Domstoladministrasjonen mener en av hovedårsakene til den lange saksbehandlingstiden er flere store og komplekse straffesaker.

I intervjuer som er gjort i forbindelse med rapporten kommer det også frem at omfanget i straffesaker med høy strafferamme har økt, og at sakene er mer tidkrevende.

I perioden 2014-2017 økte antall saker med strafferamme på over seks års fengsel med 25 prosent i tingrettene.

• Les også: Domstolene bruker stadig lengre tid

Vil slå sammen tingretter

Domstolkommisjonen har foreslått en kraftig sentralisering av domstolene over hele landet. To av tre tingretter foreslås slått sammen med andre og samlet i de større byene.

I forslaget heter det blant annet at dagens 60 tingretter skal reduseres til 22 tingretter med 30 rettssteder.

Dagens 34 jordskifteretter foreslås redusert til 13 jordskifterettskretser med til sammen 20 bemannede rettssteder.

Domstolkommisjonen skal redegjøre for rapporten onsdag, med justisminister Jøran Kallmyr (Frp) til stede.

• Les også: Frykter rasering av tingrettene: – Dramatisk for rettssikkerheten