De to gruppene som DNA-testes i Norge er kriminelle, og innvandrere som søker familiegjenforening.
Siden 2002 har myndighetene laget et DNA-register over 8000 innvandrere. De fleste er afrikanere.
Så godt som alle fra Somalia som søker om familiegjenforening blir DNA-testet.
Sjekker familietilhørighet
Myndighetene forklarer DNA-registreringen med at dette er eneste måte å finne ut om familiemedlemmer er nettopp det - i familie med hverandre. Derfor tilbys denne testen når det søkes om familiegjenforening.
- Det er veldig vanskelig å få skriftlig dokumentasjon fra for eksempel Somalia, derfor er det naturlig at det er mange somaliere i registreret, sier avdelingsdirektør i Utlendingsdirektoratet, Morten Hansen.
Bashe Musse i Somalisk Nettverk er skeptisk til overvekten av afrikanere i registeret.
- Vi vet at mange fra afrikanske land med oppegående byråkrati også blir DNA-testet. Vi opplever dette krenkende og diskriminerende, sier Musse.
- Frivillig tvang
Ifølge loven skal altså DNA-testene være frivillige. Likevel er UDI tydelige på at det vil kunne få negative konsekvenser om de som søker familiegjenforening, avslår tilbudet.
Datatilsynet reagerer på praksisen, og er skeptisk til frivilligheten.
- I praksis viser det seg jo at alle som søker familiegjenforening også avgir DNA. I praksis er dette frivillig tvang, sier seniorrådgiver Guro Slettemark i Datatilsynet.
Høylydt debatt i Frankrike
Den franske regjeringen har nylig innført gen-testing av innvandrere, og dette har ført til gatedemonstrasjoner, og to statsråder har truet med å gå.
Presidenten i den Afrikansk Union har fordømt den franske loven.
Men i Norge har registreringen foregått uten debatt.
Slettemark i Datatilsynet tror debatten her har uteblitt fordi man har lagt seg på såkalt frivillighets-linje.
- Men i praksis er den norske ordningen nokså betenkelig, sier hun.
På den andre siden er NOAS positiv til testingen og Fremskrittspartiet vil gjøre ordningen obligatorisk.
