DNA-spor skulle vært slettet – treff tre år etter ga siktelse

Om dagens regelverk for DNA-bruk var fulgt hadde svært viktige DNA-spor i Monika-saken vært slettet – siden saken var «oppklart» og henlagt som intet straffbart forhold.

Åtte år gammel jente funnet død

SPOR: Det ble funnet flere DNA-sport på åstedet og på offeret. Disse skulle etter reglene vært slettet da saken ble henlagt, men ble det ikke og førte til en siktelse til slutt.

Foto: Mathiesen, Tor Erik H. / NTB scanpix

Bjørn Soknes

PROBLEMATISK: Arbeidsgruppens leder Bjørn Soknes mener at reglene for destruering av DNA-spor kan være problematisk slik de er tenkt praktisert i dag.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

Det slår Riksadvokatens arbeidsgruppe fast.

– Hvis de hadde fulgt reglene skulle sporene vært slettet. For saken var regnet som oppklart, og var henlagt som et ikke straffbart forhold. Sletting er da konsekvensen av det, sier førstestatsadvokat Bjørn Soknes, som ledet arbeidsgruppen som har gått gjennom etterforskningen av Monika-saken på oppdrag fra Riksadvokaten.

Reglene i politiregisterforskriften styrer politiets håndtering av spor, og slår fast at beslaglagte gjenstander skal returneres, spor destrueres og DNA-profiler slettes når en sak avsluttes.

I arbeidsgruppens rapport skriver de dette om Monika-saken:

Det er således tilfeldig at beslagene og spormaterialet i saken er tatt vare på av en lokal etterforsker.

«Monika-saken» – læringsperspektiver: Rapport fra arbeidsgruppe nedsatt av Riksadvokaten

og

«Monika-saken» var i utgangspunktet en «oppklart» sak, da den var henlagt som intet straffbart forhold. Dva. at spormaterialet skulle vært destruert.

«Monika-saken» – læringsperspektiver: Rapport fra arbeidsgruppe nedsatt av Riksadvokaten

Siktet med bakgrunn i DNA-treff

Nesten tre år etter at åtteåringen ble funnet død i Sund kommune i Hordaland ble en mann til slutt siktet for drap. Da var saken gjenopptatt etter lengre tids kamp fra både moren, bistandsadvokaten og en varsler internt i politiet.

Sentralt for at politiet kunne sikte og pågripe den 32 år gamle mannen var DNA-treff ved nye analyser av sporprøver – spor som egentlig skulle vært slettet.

Monika ble funnet med et svart belte rundt halsen, som igjen var festet i et dørhandtak. Det var på dette beltet, samt på Monikas hals, det ble funnet DNA-spor som til slutt kunne knyttes til mannen.

Riksadvokatens rapport om politiets etterforskning av Monika-saken

RAPPORT: Riksadvokatens arbeidsgruppe la mandag fram sin rapport der de har sett på håndteringen av «Monika-saken».

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

– Om sporene hadde blitt slettet i tråd med reglene ville den nye etterforskningen ikke hadde tilgang til de viktigste bevismaterialene man har i dag – DNA knyttet til offeret, sier Soknes.

– Vi påpeker at det er uheldig slik reglene er i dag. Nå er det mer eller mindre tilfeldig om viktig bevismateriale destrueres etter hvilken henleggelsesgrunn som brukes, legger førstestatsadvokaten til.

Bekymret for «Cold-case»-arbeid

Arbeidsgruppen uttrykker til en viss grad bekymring for hva slike sletterutiner og kobling med henleggelse gjør med muligheten for å undersøke saker på nytt.

I rapporten viser de til problemer som kan oppstå for den nye enheten som skal se på nytt på gamle saker hos Kripos, «cold case»-enheten.

Arbeidsgruppen påpeker at dersom man skal ha noe materiale å undersøke ved fremtidige gjenopptakelser eller «Cold case» saker må man innføre rutiner for dette.

«Monika-saken» – læringsperspektiver: Rapport fra arbeidsgruppe nedsatt av Riksadvokaten

Kripos skriver i en sms til NRK at dette er en problemstilling de jobber med å få belyst:

«Vi er oppmerksom på de momentene Soknes trekker frem når det gjelder DNA-sletting. Uavhengig av denne rapporten, i forbindelse med etableringen av cold case-enheten, ser vi på hvordan regelverket vil kunne virke inn», opplyser presseansvarlig Ida Dahl Nilssen.

SISTE NYTT

Siste meldinger