Det amerikanske børsselskapet Nasdaqs nordiske avdeling kunngjør at det vil kjøpe samtlige aksjer i Oslo Børs VPS Holding ASA for 152 kroner per aksje.
Styret og ledelsen i Oslo Børs anbefaler enstemmig å godta tilbudet, som ligger sju kroner over et tilbud fra Amersterdam-baserte Euronext.
Det formelle budet vil bli fremsatt i et tilbudsdokument omkring 4. februar, skriver Nasdaq i en pressemelding.
– Vi mener at tilbudet fra Nasdaq helhetlig er så mye bedre for det norske kapitalmarkedet og for Verdipapirsentralen, at det får enstemmig støtte fra hele vårt styre og ledelse, sier konsernsjef Bente Landsnes i Oslo Børs VPS.
Fra før av har det europeiske børsselskapet Euronext lagt inn et bud på 145 kroner per aksje.
Euronext har kontroll på rundt 50,5 prosent av aksjene i Oslo Børs VPS, mens Nasdaq nå har fått ja fra aksjonærer som står for 35,11 prosent av aksjene.
– Jeg håper vi vinner, vi har det beste tilbudet, sier Lauri Rosendahl, administrerende direktør i Nasdaq Nordic, til NRK.
Peker på Nasdaq
Euronext kom med sitt bud på Oslo Børs på julaften. Nasdaq har jobbet intensivt siden da med å fremme et bud, ifølge Rosendahl.
Nasdaqs bud verdsetter Oslo Børs til 6,5 milliarder kroner.
– Vårt utgangspunkt er å utvikle de nasjonale kapitalmarkedene, og så ser vi hva vi kan gjøre på nordisk nivå. Vi har lært at det ikke er ett europeisk marked, men et norsk, et svensk, et finsk og så videre, sa Rosendahl på en pressekonferanse onsdag formiddag.
Administrerende direktør for Nasdaq Nordics, Lauri Rosendahl, under pressekonferansen på Oslo Børs VPS onsdag.
Foto: Heiko Junge / NTB scanpixNasdaqs framheving av de lokale markedene har vært viktig for ledelsen i Oslo Børs VPS.
– Norge er et lite land i verden. Norske selskaper vil ha mer synlighet på en nordisk plattform enn på en større europeisk plattform, der man ikke kommer så tydelig fram, sa konsernsjef Bente Landsnes på pressekonferansen.
Hun pekte også på muligheten for å slå Oslo Børs sammen med råvarebørsen Nasdaq Commodities som opererer i Oslo fra før.
– Det vil gi et sterkere børskompetansemiljø i Norge. En av bekymringene våre er at det har vært et litt sårbart miljø. Med å samle dette vil man få et helt annen tyngde i det norske markedet samlet sett, enn man ville med et annet forslag, sa Landsnes.
Andre betingelser i budet er at Nasdaq lar Oslo Børs beholde sitt merkenavn og at den norske modellen for regulering, ledelse og tilsyn blir opprettholdt.
Overfor NRK framhever Landsnes at hun tror alle sektorer på børsen vil komme bedre ut dersom Nasdaq får gjennomslag for budet sitt.
– Typisk sterke sektorer som sjømat, energi og shipping vil bli mer synlig i det nordiske markedet. Vi har også mange teknologiselskaper som vil få en økt synlighet gjennom et samarbeid med Nasdaq, sier hun til NRK.
– Mer verd enn man skulle trodd
Ola H. Grytten er professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole
Foto: Helge Skodvin / Pressefoto– Det at flere er interessert i å eie Oslo Børs, er positivt for kapitalen som spyttes inn i børsen, sier Ola H. Grytten, professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole (NHH), til NRK.
– Når Nasdaq vil by mer enn Euronext, tyder det på at Oslo Børs er lukrativ og mer verd enn man har trodd, sier han.
Med nye kapitalsterke eiere vil man få en børs som har en sjanse til å fungere enda bedre enn i dag, påpeker han.
– Er det noe poeng i å overby Euronext når selskapet allerede har kontroll på over halvparten av aksjene i Oslo Børs?
– Ja, om man tror at Euronext vil selge seg ut.
Euronext kan trekke seg
Euronext vurderer nå situasjonen og har foreløpig ingen kommentarer, sier selskapet til NRK.
Børsselskapet kan velge å trekke seg eller bli stående på sine aksjeposter.
Aksjonærene som står bak Euronext er bundet til 31. august, mens Nasdaq har tilsvarende bindinger til 31. desember. Etter disse datoene står aksjonærene fritt.
Nasdaq har varslet et krav om å få kjøpe 90 prosent av aksjene i Oslo Børs. For at det skal skje, må Euronext trekke seg, påpeker analytiker Thomas Myrholt i Sparebanken1 Markets.
– Ballen er nå på deres banehalvdel. Enten kjører de bare videre, kjøper aksjene og får en majoritet, eller så kan de hende de trekker seg fordi de ikke vil framstå som fiendtlige overfor Oslo Børs, der styret og ledelsen støtter budet fra Nasdaq, sier Myrholt.
Finansministeren avgjør
Det er Finansdepartementet som skal avgjøre saken om hvem som får kjøpe store andeler av Oslo Børs, ifølge lov om verdipapirhandel. Søknad om kjøp sendes til Finanstilsynet som tar seg av saksbehandlingen, og beslutningen tas av departementet.
Vedtaket skal blant annet vektlegge børsens evne til å betjene det norske kapitalmarkedet og muligheten for å utøve et effektivt tilsyn.
Internasjonal trend
Grytten forklarer at Oslo Børs kan selges fordi det er et privat selskap og ikke et offentlig organ.
– Det er en internasjonal trend man ser framover nå, at det er veldig sannsynlig at mange børser vil skifte eiere, og at børsene vil ha store eiere. Man kan spørre seg om det vil ende opp med at man ikke har børs i hvert enkelt land, sier Grytten.
Foreløpig er det ikke som tyder på at det ikke vil være en børs i Oslo, understreker han.
– Det er ingen umiddelbar fra for å miste børsene, men jeg kan ikke si hvordan det er om 30 eller 50 år.
Konsernsjef Bente Landsnes i Oslo Børs VPS peker overfor NRK på at Nasdaq ikke legger opp til å fusjonere den norske børsen med børser i andre land.
– Nasdaq kjører markedene sine lokalt og vil ha lokal utvikling av Oslo også videre framover, sier hun.
– Ett fett hvem som kjøper børsen
Analytiker Thomas Myrholt tror det er ett fett hvem som kjøper opp Oslo Børs.
– Diskusjonen har pågått lenge om hvor vidt børsen skulle bli solgt. Jeg tror kanskje Oslo Børs vil bli styrket av det, fordi man får en mye større investorbase og det blir lettere å investere i Norge, sier analytikeren.
– Er ikke Euronext like regionale som Nasdaq selger seg inn som å være?
– Jeg tror det blir veldig likt. Nasdaq Nordic har flest ansatte i Stockholm og jeg har inntrykk av at aktiviteten vil bli trukket mot Stockholm.
– Det er lenger til Euronexts hovedkvarter i Paris?
– Ja, men jeg tror ikke det har så mye å si. Det er teknologien som driver dette. Men geografisk sett, er Nasdaq den åpenbare kjøperen, sier Myrholt.
Flere aksjonærer sier ja
De to største aksjonærene i Oslo Børs, storbanken DNB og pensjonsfondet KLP, har allerede forhåndsakseptert budet fra Nasdaq.
DNB, som eier 19,8 prosent av aksjene i Oslo Børs VPS, sier i en pressemelding at de historisk har ment at Oslo Børs bør ha en sterk forankring i det norske markedet.
– Med de alternativene som nå foreligger, mener vi at Nasdaq tilbyr den beste industrielle og strategiske løsningen for det norske kapitalmarkedet og Verdipapirsentralen, skriver storbanken.
- Les også:
KLPs konsernsjef Sverre Thornes sier i en pressemelding at Nasdaqs bud og planer for Oslo Børs og Verdipapirsentralen best vil ivareta og videreutvikle børsens rolle som kapitalkilde og markedsplass for næringslivet. KLP eier 10 prosent av aksjene i Oslo Børs VPS.
Kritiske til Euronext
Sparebanken Vest, eier av 1,63 prosent av aksjene i Oslo Børs VPS, opplyser at de også godtar budet fra Nasdaq. Tidligere har banken vært negative til budet fra Euronext, ifølge Dagens Næringsliv.
Stortingspolitiker Ove Trellevik (H) ba regjeringen om å stanse børsoppkjøpet da Euronext la fram sitt tilbud, av frykt for de små og mellomstore bedriftene.
Han mener det vil være ulemper for disse også med Nasdaq.
– Jeg er opptatt av at kapitaltilgang og børsens ringvirkninger ikke svekkes, sier han til NRK.
