Disse tiltakene skal roe ned brennhete budrunder

Regjeringen fikk i dag en rekke forslag som skal gi mer ryddig bolighandel. Meglerbransjen er enig i alle forslagene som skal gi både kjøper og selger sterkere rettigheter.

Balkonger i en boligblokk i Oslo

KAMP OM BOLIGENE: I perioder hvor prisveksten på boliger er sterk, blir kjøperne kreative i salgsprosessen. For eksempel velger noen å friste selger med høye bud før budrunden.

Foto: Hallvard Norum / NRK

– Kjøp av boliger er den største investeringen de fleste gjør. Derfor er det viktig å ha en god lov, sier finansminister Jan Tore Sanner (H) til NRK.

Fredag fikk Sanner overlevert utredningen fra Eiendomsmeglingsutvalget, som har sett på hvilke tiltak som kan gi forbrukere et sterkere vern under bolighandelen.

Jan Tore Sanner

Finansminister Jan Tore Sanner (H).

Foto: Heiko Junge / Heiko Junge

Minst 30 minutter til å tenke seg om

Bakgrunnen er tendenser til brennhet kamp om boliger hvor kjøperne går kreativt til verks. Utvalget kommer med flere forslag til hvordan lovverket kan endres for å roe ned salget:

  • Tregere budrunder: Utvalget anbefaler at akseptfristen må settes på minst en halvtime i budrunder.
  • Slutt på hemmelige bud gjennom megler: Utvalget foreslår at eiendomsmegler ikke får formidle «hemmelige bud», altså bud som andre i budrunden ikke får vite om.
  • Ingen forbud mot kupping: Når markedet er hett, velger enkelte boligkjøpere å gå direkte til selger for å få kjøpt boligen før visning og budrunder. Utvalget mener at det må vurderes å endre loven for å dempe kuppe-trenden, men foreslår ingen forbud i denne omgang.
  • Vil ha mer profesjonelle meglere: Utvalget vil at alle som jobber med eiendomsmegling må jobbe i foretak med tillatelse, og være personlig egnet. Utvalget foreslår også at det må stilles formelle krav om kompetansen til megleren som er fagansvarlig.

Regjeringen oppnevnte Eiendomsmeglingsutvalget fordi Stortinget ville ha tiltak. Nå skal anbefalingene på høring.

– Det er viktig med en god debatt. Jeg er positiv til forslaget om hemmelige bud og sette bedre tidsfrister, sier Sanner.

Mangler oversikt over kupping

Fagdirektør Olav Kasland i Forbrukerrådet er et av utvalgsmedlemmene. Han forteller at dagens regelverk gir et godt vern, men at forslaget kommer med justeringer som styrker vernet.

– Hvis vi skal trekke frem enkelte eksempler, er det budfristene. Med en forskriftshjemmel på 30 minutter, får du ikke disse veldig korte budfristene ned mot ett minutt. Da får folk tenkt seg om, og det tror vi er viktig, sier han til NRK.

Årsaken til at utvalget ikke går inn for konkrete forslag for å stramme inn på kupping, er at ingen har god oversikt over hvor vanlig kupping er. Kaslands anslag er at 1 av 20 salg på landsbasis er gjort ved kupping. Det innebærer at selger har solgt boligen før visning.

Kasland peker på at en lovendring som skal hindre kupping, vil det være et inngrep i at folk i Norge står fritt til å avtale boligsalg som de vil. Uten oversikt over omfanget sitter det langt inne for utvalget å komme med et forslag mot kupping.

– Der legger vi inn en rapporteringsplikt til Finanstilsynet, slik at meglerforetakene får oversikt over dette, og slik at dette kan reguleres på et senere tidspunkt, sier Kasland.

Olav Kasland i Forbrukerrådet

Fagdirektør for bolig i Forbrukerrådet, Olav Kasland.

Utvalgsmedlemmer er uenige om kupping

Utvalgsleder og BI-professor Espen Rasmus Moen forteller også at det var vanskelig å komme med forslag som hindrer kupping nå. Men utvalget kommer likevel med et forslag skal dempe fristelsen for selger til å godta et kuppebud:

– Vi kommer med et forslag til endring som går på at kjøper ikke er bundet til budet han legger inn før etter visning har vært, sier Moen til NRK.

Noe av utfordringen med å gjøre store endringer nå, handler om at utvalget har sett på eiendomsmeglingsloven, mens kuppebud gjerne går direkte fra budgiver til selger utenom eiendomsmegler.

Derfor mener utvalget at andre lover, som avhendingsloven, må endres hvis myndighetene skal hindre kupping.

– Da må man gjøre en vurdering av fordelene av å redusere kupping, opp mot ulemper ved å redusere avtalefriheten. Her er utvalget delt. En del er av den oppfatning at man bør vurdere å gjøre endringer, mens et mindretall mener man ikke bør gjøre endringer fordi avtalefriheten veier tungt, sier Moen.

Får støtte fra meglerne

Både Norges Eiendomsmeglerforbund (Nef) og meglerforbundet Eiendom Norge støtter forslagene.

Nef-direktør Carl O. Geving mener medieoppmerksomheten om budrunder med korte frister, kupping og hemmelig bud, viser at forbrukerne er opptatt av tiltakene.

– I Norge selges bolig gjennom auksjonsprinsippet, hvor alt skal være åpent og transparent, og alle skal kunne delta. Kupping er uheldig fordi det avskjærer interessenter fra å delta i budrunden. Man kortslutter hele prosessen, som gjør at man heller ikke får en kontroll av finansielle og juridiske forhold, sier han til NRK.

Hemmelige bud er en annen tendens som irriterer mange på boligjakt. I budrunden får alle som er interesserte oversikt over budene som kommer inn. Men i dag kan budgiver komme med et bud som bare selger får vite om. Derfor får ikke de andre budgiverne mulighet til å by over før selger har takket ja.

Forslaget fra utvalget innbærer at eiendomsmegler ikke får formidle det hemmelige budet, men at selger fortsatt kan få et hemmelig bud direkte fra budgiver.

Ifølge Geving, er det først og fremst profesjonelle kjøpere som vil ha boliger til videresalg som kommer med hemmelige bud.

– Det etterlatte inntrykk blant interessenter som opplever dette, er at hemmelig bud må være ulovlig. Hemmelig bud er en skikkelig uting, sier han.

Carl O. Geving

Administrerende direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund. Han støtter forslagene fra utvalget.

Foto: Ole Jørgen Kolstadbråten / NRK

Foreslår at Finanstilsynet kan gi millionbøter

Enkelte meglerforetak samarbeider med banker, eller er i samme konsern. Utvalget vil gi Finanstilsynet mulighet til slå ned på koblinger.

– Det er forbudt i dagens lov for meglere å formidle lånetjenester. Mange meglerforetak eies av banker, men det skal være et skille mellom eier og foretak, sier Kasland.

Utvalget vil gjøre loven tydeligere på at det skal være tette skott mellom bank og eiendomsmeglingen. Foretak kan få en bot på inntil 5 millioner, mens personer som jobber som meglere kan få bot på 2 millioner ved brudd på regelverket, ifølge forslaget.

– Det at Finanstilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr er et ris bak speilet som vi tror kan redusere problemet, sier Geving.

Kasland forteller at problemet som kan oppstå, er at kjøper eller selger opplever et press fra megler om å ta opp lån i eierens bank.

– Der har vi strammet inn med forslaget, men vi har ikke gått så langt som i USA, hvor det er ulovlig for banker å eie eiendomsmeglerforetak. Det skal fortsatt være lov for banker å eie foretak, men det skal være et veldig tydelig skille mellom de to. Dette er noe Finanstilsynet kan slå hardt ned på, sier Kasland.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger