14. april skal Koronakommisjonen levere sin rapport, der de gransker myndighetenes håndtering av koronapandemien.
Leder av kommisjonen, Stener Kvinnsland, forteller til NRK at arbeidet har gått bra.
– Det har vært et voldsomt stort arbeid, for det er et så stort mandat. Så jeg har vært engstelig for om tidslinjen holdt.
Kvinnsland forteller at kommisjonen er langt på vei i å konkludere, og at de ikke kan fortelle noe om innholdet i rapporten før den er overlevert til statsminister Erna Solberg.
Han forteller imidlertid at han tror at de, med en del begrensninger, vil klare å svare på oppgaven de har fått med å gjennomgå myndighetenes håndtering av krisen.
Viktige avgrensninger
Medlemmene av kommisjonen har sammen hatt som oppgave å vurdere håndteringen av en krise samtidig som den finner sted.
Stener Kvinnsland forteller at avgrensning har vært blant de største utfordringene.
Kommisjonsleder Stener Kvinnsland.
– Vi fikk et stort oppdrag, et veldig omfattende mandat, men som i sin natur, og i hvert fall sånn det har utviklet seg, ikke kunne svares fullt ut. Og derfor har vi måttet sette noen begrensninger på tidslinjen.
Kvinnsland forteller at kommisjonen har måttet bestemme seg for tidspunkter for når de har sluttet å granske og for når de bare antyder hva de tror blir viktig videre. De har også måttet sette begrensninger for hva de kan granske dypt og grundig.
– Vi har tatt utgangspunkt i tidslinjen som var; tiden før dette inntraff, opptakten til det, fra da de første varslene kom ute i verden, til det åpenbart ble et stort anliggende i Norge.
– 12. mars er en veldig kritisk dato. Det var på en måte da landet ble stengt ned. Og en annen kritisk dato er jo 7. mai, der Regjeringen la fram en plan for å gjenåpne.
Dette bør folk få svar på i rapporten
Kommentator Astrid Meland i VG mener rapporten fra kommisjonen blant annet bør gi svar på om myndighetene har klart å samarbeide.
– Har de kjeklet mer på bakrommet enn vi har visst om? Hva slags SMSer har de sendt til hverandre? Er det noen som har overkjørt andre? Burde de stengt skolene i mars, da de stengte skoler og barnehager? Var sykehusene stengt for lenge sånn at folk ikke fikk behandling de skulle hatt?, sa Meland under Dagsrevyen mandag.
I både Danmark og Sverige har det kommet lignende rapporter. I Danmark fikk statsministeren hard kritikk. Noe som ifølge Meland også kan skje her hjemme.
Samtidig påpeker hun at man er nødt til å huske at Norge er et av landene som har håndtert pandemien best.
– Jeg vil tro at Regjeringen over alt, overordna, kommer godt ut av det.
Tror de kan gi en god vurdering
De tolv medlemmene av kommisjonen har hatt et bredt mandat, der de har gransket myndighetenes håndtering slik at Norge skal være klar for neste krise.
Kommisjonen har hatt i oppgave å både se på beredskapen vi hadde i forkant av pandemien og hvordan krisen er håndtert. Gruppa er sammensatt av folk som har helsefaglig kompetanse, juridisk kompetanse og erfaring fra forvaltning og samfunnsstyring på ulike nivåer.
Som mange andre har også kommisjonen på grunn av koronapandemien vært nødt til å jobbe fra hjemmekontor.
Medlem av kommisjonen, Egil Matsen forteller at dét ikke har vært optimalt, men at det ikke er verre enn at han tror de gjør en god jobb. Han forteller som Kvinnsland at avgrensningene i granskingen har vært en viktig del av jobben.
– Bakgrunnsgrunnlaget, den mengden av dokumentasjon, innspill og høringer og intervjuer vi har fått nå, så tror jeg vi har klart å løfte blikket såpass mye at vi kan gi en god vurdering, sier Pål Terje Rørby, som også er medlem av Koronakommisjonen.
