Kritiserer omfattende hemmelighold i Koronakommisjonen

Regjeringen har laget en oppskrift på hemmelighold rundt Koronakommisjonens arbeid, mener jussprofessor Jan Fridthjof Bernt.

– Et slikt hemmelighold er problematisk både av hensyn til kvalitetssikringen av kommisjonens arbeid, og fordi det vil være egnet til å svekke tilliten til det kommisjonen kommer frem til, sier Bernt til NRK.

I mars 2021 skal Koronakommisjonen legge frem sin rapport om hva som gikk bra og dårlig da pandemien traff Norge.

Helt sentralt i arbeidet blir dokumentasjon fra blant annet Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og departementene.

Kommisjonen kan også velge å ta opp forklaringer fra dem som var involvert da Norge stengte ned i mars.

Men nå møter rammevilkårene regjeringen har satt for kommisjonens arbeid sterk kritikk fra noen av landets fremste jusseksperter:

• Regjeringen har fastsatt en egen forskrift som gjør at Korona-kommisjonen kan la være å behandle innsynskrav i dokumenter de innhenter utenfra. – Dårlig forskriftspraksis, mener jussprofessor Hans Petter Graver.
• I et nytt lovforslag fra regjeringen beskrives hvordan Koronakommisjonen kan unnlate å gi ut kopi av referater fra forklaringer som opptas. – En oppskrift på hemmelighold, ifølge jussprofessor Jan Fridthjof Bernt.
• Statsministerens kontor har gitt kommisjonen rett til å hemmeligholde diskusjoner om hvordan de forstår sitt eget oppdrag. Da NRK ba om innsyn i hvordan kommisjonen forstår sitt eget mandat, var hele diskusjonen sladdet.

Også Norsk Presseforbund er bekymret. Forbundets jurist, Kristine Foss, frykter for pressens mulighet til å ettergå kommisjonens arbeid.

– Dersom alt blir definert som internt og unntatt offentlighet så får vi bare se kommisjonens konklusjoner, men ikke grunnlaget for dem. Det gjør det vanskeligere å ha en mening om hva de konkluderer med. Det vil styrke tilliten til kommisjonen å utvise mest mulig åpenhet, sier Foss.

Kan hemmeligholde forklaringer

I et lovforslag regjeringen nylig har sendt til Stortinget, beskriver regjeringen i de såkalte forarbeidene en måte å snevre inn muligheten for innsyn i forklaringer til kommisjonen. Ved å ikke gi ut fysisk kopi av referatene, beholder de status som interne dokumenter. Dette er dokumenter omverden normalt ikke får se.

Dersom kommisjonen velger å følge denne fremgangsmåten, vil selv ikke de som forklarer seg for Koronakommisjonen få en kopi av sin egen forklaring.

– Den måten man her omtaler regler og praksis når det gjelder referater er etter mitt syn en problematisk oppskrift på hemmelighold av viktig informasjon. Dette er informasjon som det er i offentlighetens interesse å få ut, sier Jan Fridthjof Bernt.

Han er professor emeritus i offentlig rett ved Universitetet i Bergen.

Loven om informasjonstilgang for Koronakommisjonen ble sendt på høring med svært kort frist midt i fellesferien. Høringsinstansene fikk en uke på seg til å svare. Fristen var midt i juli.

Kristine Foss i Presseforundet tror formuleringene i lovforslaget er helt bevisst.

– Man velger å ordlegge seg slik av en grunn. Man kunne valgt å trekke frem lovens intensjoner om mest mulig åpenhet, men isteden fokuserer man på unntakene, sier Foss.

Å hemmeligholde forklaringene underveis kan svekke kommisjonens troverdighet, mener hun.

NRK har spurt kommisjonsleder Stener Kvinnsland om kommisjonen planlegger å gi ut kopi av forklaringene, og om pressen vil få innsyn.

Det spørsmålet har Kvinnsland ikke ønsket å svare konkret på. Han vil heller ikke svare på om han mener det er viktig at pressen får innsyn i forklaringer som gis til Koronakommisjonen.

«Kommisjonen har ennå ikke lagt konkrete planer for å innhente formelle forklaringer. Hvis og når det skjer, vil kommisjonen forvalte referatene på en korrekt og forsvarlig måte i henhold til regelverket», skriver Kvinnsland i en e-post til NRK.

– Opp til kommisjonen

Justisminister Monica Mæland kaller kritikken mot regjeringens lovforslag tendensiøs.

– Det man redegjør for er hvordan loven er å oppfatte, at det er et internt dokument, og så blir det opp til kommisjonen hvordan de vil praktisere loven.

– Hvorfor gir dere en oppskrift på hvordan forklaringer kan unntas?

– Det er ingen oppskrift, men en forklaring på gjeldende rett. Så er det opp til kommisjonen å håndtere henvendelser og forklaringer på den måten de mener er riktig, og det har jeg stor tillit til at de kommer til å gjøre, sier Mæland.

Har avslått over 40 innsynskrav

Gjennom juni og juli har NRK bedt om innsyn i en rekke dokumenter Koronakommisjonen mottok fra blant annet Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Helsedirektoratet.

Den 14. august fastsatte regjeringen i forskrift at kommisjonen slipper å behandle innsynskrav mottatt fra andre, når dokumentene er del av kommisjonens undersøkelser.

Med henvisning til forskriften har kommisjonen avvist å selv behandle over 40 innsynsbegjæringer fra NRK.

Regjeringen begrunner forskriften med at kommisjonen har dårlig tid og et lite sekretariat.

Jussprofessor Hans Petter Graver ved Universitetet i Oslo mener den begrunnelsen ikke holder. Han viser til at de fleste kommisjoner har dårlig tid og begrenset kapasitet.

– Jeg syns det er litt spesielt at de lager et særlig unntak for denne kommisjonen, for dette er ikke begrunnet i korona men i praktiske ting som gjelder alle kommisjoner, sier Graver.

– Det å lage et særskilt unntak er ikke noen god forskriftspraksis, mener professoren i offentlig rett.

Han vil heller ikke utelukke at kommisjonens troverdighet kan ta skade:

– Tillit og troverdighet er alltid viktig i denne typen arbeid, og det betyr at man ikke kan utelukke at dette påvirker tilliten og troverdigheten, mener Graver.

Også jussprofessor Jan Fridthjof Bernt er kritisk til forskriften, som han mener har en «lite overbevisende» begrunnelse om kommisjonens kapasitet.

– Dette er en svekkelse av det offentlige innsyn, som lett vil kunne innebære en svekkelse av tilliten til konklusjonene i kommisjonens arbeid.

Tidligere kommisjoner, som Gjørv-kommisjonen for 9 år siden, måtte forholde seg til offentlighetsloven på vanlig måte.

Justisministeren mener unntaket denne gang handler om å lage en «fornuftig arbeidsdeling» og viser til at muligheten fortsatt er til stede for å be om innsyn hos avsender.

– Denne kommisjonen skal gjøre en historisk unik jobb, vil få mange innsynsbegjæringer, og har et begrenset sekretariat. Dette er en fornuftig måte å behandle sakene på, men reglene om innsyn er de samme.

Det er ikke Presseforbundet enig i.

– Man vet at praksis er forskjellig i ulike forvaltningsorgan, og det er ikke alltid avsenderorganet som er de mest åpne, sier Kristine Foss i Presseforbundet.

– I praksis kan det få store konsekvenser for graden av innsyn.

Sladdet referat fra første møte

Koronakommisjonen har allerede avholdt flere møter. Hva de har blitt enig om der, er derimot ikke like lett å bli klok på.

I sitt første møte 28. og 29. mai diskuterte kommisjonen hvordan de skulle forstå sitt eget mandat. Hele diskusjonen er sladdet i referatet NRK har fått innsyn i.

Statsministerens kontor (SMK) er klageorgan for innsyn hos Koronakommisjonen. Der mener man sladdingen var nødvendig, etter at NRK klaget på avgjørelsen.

– Statsministerens kontor mener hensynet til en sfære for fri meningsutveksling internt i Koronakommisjonen veier tyngre enn hensynet til offentlighet for de aktuelle opplysningene som er unntatt (sladdet), skriver Erna Solbergs embetsfolk i avslaget.

– For forståelsen av hvordan kommisjonen tolker og avgrenser mandatet er det uheldig at de sladder så mye. Det kan si noe om hva slags forhold de har til offentlighet og innsyn, sier Foss i Presseforbundet.

Jussprofessor Jan Fridthjof Bernt mener sladdingen ikke bør stå seg om den blir prøvet.

– Her er vi inne på kjerneområdet til Offentleglova, rett til innsyn i premissene og rammene for vurderinger som foretas av offentlige organ. Da er det ikke likegyldig eller et internt anliggende hvordan kommisjonen oppfatter sitt mandat, sier jussprofessor Bernt.

NRK har stilt kommisjonsleder Stener Kvinnsland en rekke spørsmål på e-post, blant annet hvorfor denne sladdingen var nødvendig.

Kvinnsland har ikke ønsket å besvare de konkrete spørsmålene, men har sendt et langt svar som han har bedt om å få gjengitt i sin helhet:

«Koronakommisjonen skal granske alle sider ved myndighetenes håndtering av koronakrisen. Kommisjonen må derfor samle inn og vurdere en svært omfattende mengde informasjon. Kommisjonen etterstreber åpenhet og offentlighet. Kommisjonen driver ikke med hemmelighold. Vi har gitt NRK innsyn, delvis innsyn og merinnsyn i mange av kommisjonens interne dokumenter. I den grad det er gitt delvis innsyn i dokumenter og konkrete opplysninger er sladdet, er det begrunnet i kommisjonens behov for å skjerme beskrivelser av arbeidsformer, foreløpige funn og vurderinger underveis i en svært komplisert granskingsprosess», skriver Kvinnsland i e-posten.

Kvinnsland mener det kan gi et «skjevt og misvisende» bilde av granskingen dersom dokumenter fra arbeidet kommer ut underveis:

«Kommisjonen har et behov for å gjøre samlete vurderinger, og å framstille granskingsresultatene på en helhetlig måte. Kommisjonen følger reglene for innsyn. Hvis kommisjonen skulle gitt innsyn i sine foreløpige vurderinger, ville det gi et skjevt og misvisende bilde av granskingen. Det ville også ført til offentliggjøring av foreløpige vurderinger som kommisjonen senere kan forkaste og ikke stå inne for på overleveringstidspunktet. NRK har klaget på kommisjonens avslag på innsyn og delvis innvilgete innsyn. Kommisjonen vil selvfølgelig følge klageorganets avgjørelse.»

– Jeg er overrasket over at man legger opp til hemmelighold på flere områder. Kommisjonen kan fortsatt velge en annen retning, og være mer åpne. Men foreløpig er jeg ikke spesielt imponert, sier jurist Kristine Foss i Presseforbundet.