Vil bruke nye metoder for å påvise mutantvirus: – Tror ikke det er mulig å få det helt bort

Før helgen ble de første tilfellene av «villsmitte» av den britiske mutasjonen av koronaviruset påvist i Nordre Follo. Villsmitte betyr at smitten har ukjent opphav.

Søndag kom meldingen om at det er påvist 11 nye tilfeller av mutasjonsvarianten, alle med opphav i Nordre Follo. Totalt er det påvist 70 tilfeller av den britiske virusmutasjonen, ifølge tall fra FHI.

Spredningen av det muterte koronaviruset har langt på vei vært ventet for norske helsemyndigheter, ettersom Danmark har hatt en lignende utvikling.

Frem til nå har det imidlertid vært store utfordringer knyttet til testkapasiteten for å påvise det muterte koronaviruset, som er mer smittsomt enn den opprinnelige varianten. De mest utbredte testene som brukes i dag, fanger ikke om et smittetilfelle er av den britiske mutasjonen.

Nå tar imidlertid FHI tre hovedgrep for å øke analysekapasiteten og overvåkningen av det muterte viruset.

• FHI øker egen analysekapasitet og er i dialog med avdeling for medisinsk genetikk og avdeling for mikrobiologi ved Oslo universitetssykehus om å bistå
• I tillegg innføres det såkalte hurtigtester for å påvise det muterte viruset
• FHI jobber også for å på plass PCR-basert screening, dvs. at de eksisterende koronatestene også skal påvise det muterte viruset

– Har etablert en hurtigtest

FHI-direktør Camilla Stoltenberg sier til NRK at såkalt helgenomsekvensering står sentralt for å kunne påvise det muterte viruset.

Sekvensering betyr egentlig å kode et virus, for å få ut mer informasjon om det.

Helgenomsekvensering blir brukt i overvåkning av pandemien og målrettet analyse ved tilfeller som gir grunn til mistanke om endringer i viruset.

Fram til nå har om lag 2 prosent av de positive koronaprøvene blitt helgenomsekvensert. Denne andelen skal nå opp til 10 prosent, opplyser FHI.

Men den metodikken som har blitt brukt til nå er tidkrevende.

Per i dag tar det minst 5–6 dager for maskinene å kjøre gjennom prøvene, i tillegg til for – og etterarbeid med data og analyser.

Derfor er etableringen av en ny metodikk, som gjør det mulig å påvise viruset i løpet av 2–3 dager, viktig,

– Vi har også etablert en hurtigtest som påviser den engelske varianten. Dette skalerer vi opp, så vi tredobler kapasiteten, sier Stoltenberg til NRK.

På en pressekonferanse søndag kveld forklarte FHI-direktøren at hurtigtestene hovedsakelig skal brukes på prøver som er en del av et utbrudd, som det i Nordre Follo.

Vurder «vanlige» koronatester

I tillegg vurderer FHI om man i løpet av neste uke kan komme med en ny anbefaling til sykehuslaboratoriene, slik at det blir mulig å påvise den britiske virusvarianten med «vanlige» koronatester.

– Det tredje vi er på er om vi kan bruke de vanlige testene, såkalt PCR-tester, som påviser selve viruset, ute i sykehuslaboratoriene, og legge til en komponent som gjør at man oppdager den britiske varianten i dem. Da vil vi kunne gjøre dette på alle positive tester, noe som vil øke kapasiteten veldig mye, sier Stoltenberg.

– Ikke mulig å få den helt bort

FHI tror det bare er et spørsmål om tid før mutantviruset er påvist i flere norske kommuner.

Camilla Stoltenberg sier FHI allerede har erkjent at det neppe er mulig å bli kvitt mutantvarianten av koronaviruset i Norge.

– Vi tror ikke det er mulig å få den helt bort. Det er sannsynligvis ikke mulig i noe land, når den først har kommet inn, sier Stoltenberg.

Nå handler alt å sørge for at spredningen av mutantviruset blir så kontrollert som mulig.

– Samtidig tror vi det er mulig å få kontroll ved hjelp av de nære smitteverntiltakene. Ved hjelp av bedre overvåkning og testing, og også ved å vurdere om vaksinasjon kan være relevant i denne sammenheng, eller ikke.

Høie: – Mulighet til å slå ned

Mutantutbruddet i Nordre Follo førte til at regjeringen lørdag innførte de mest inngripende tiltakene i 10 kommuner på Østlandet siden 12. mars i fjor. På en pressekonferanse søndag kveld presenteres tiltak som skal gjelde for flere kommuner rundt disse 10.

Helseminister Bent Høie (H) uttalte seg på en litt annen måte enn FHI-direktør Camilla Stoltenberg om muligheten for å bli kvitt den muterte virusvarianten i Norge.

– Vi er i en vanskelig situasjon, men vi har en mulighet i Norge til å kunne slå ned den muterte varianten. Jeg er veldig takknemlig for den jobben kommune på østlandsområdet, og befolkningen gjør, for at vi skal prøve å få til det. Det er viktig for hele landet, sa Høie på Dagsrevyen.

– Ingen dramatikk

Hurtigtestene som nå innføres kan kun påvise den britiske virusmutasjonen. Gunnveig Grødeland, virusforsker ved Universitetet i Oslo, påpeker at det finnes flere tusen muterte varianter av SARS-CoV-2 i verden akkurat nå.

Det er imidlertid helt naturlig, forklarer Grødeland.

– At det er noen virus som klarer å smitte lettere mellom mennesker er forventet. Det er egentlig ingen dramatikk i det, utover at man må være ekstra påpasselig med å prøve å stoppe dette viruset.