Analyse

Dette er Ernas muligheter

Statsminister Erna Solberg (H) har tiden fram til 9. oktober med å finne en samarbeidsform mellom regjeringspartiene og sentrum.

Stortingsvalget 2017

SEIER MED BISMAK: Erna Solbergs nye regjering har uansett samarbeidsmodell et svakere grunnlag i Stortinget enn den har hatt til nå.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Slik det ser ut nå, kan det ende med en fortsatt Høyre/Frp-regjering – eller at regjeringen blir utvidet med partiet Venstre.

Uansett hva som skjer, blir det en mindretallsregjering som har et svakere grunnlag i Stortinget enn tilfellet har vært de siste fire årene .

Dette er Ernas muligheter:

1. Høyre/Frp-regjering uten samarbeidsavtale

Dette vil være den minst forutsigbare samarbeidsmodellen, der hverken Venstre eller KrF har gitt noen forpliktelser overfor regjeringen. Denne modellen vil Erna Solberg opplagt forsøke å unngå.

2. Høyre/Frp-regjering med samarbeidsavtale med Venstre

Sett fra Erna Solbergs ståsted er dette en modell som er noe mer forutsigbar enn ingen avtale. Den kan også inneholde punkter som er viktige for KrF, uten at KrF eksplisitt binder seg til en slik avtale.

3. Høyre/Frp/Venstre-regjering uten samarbeidsavtale med KrF

Dette er en løsning som vil være en viktig delseier for Erna Solberg. Selv om det ikke blir en flertallsregjering av fire partier, er en utvidelse med ett parti et skritt på veien.

KrF avviser alle alternativer med skriftlige samarbeidsavtaler, og gjentar sitt primærstandpunkt om en regjering bestående av Høyre, Venstre og KrF.

Vurdering: Venstre

Erna Solbergs nye regjering har uansett samarbeidsmodell et svakere grunnlag i Stortinget enn den har hatt til nå. Det mest spennende i øyeblikket er om Venstre gjør alvor av tanken om å gå inn i regjering.

Det er en ikke ubetydelig gruppe i partiet som argumenterer for dette. Den politiske begrunnelsen er å demme opp for FrPs innflytelse, og dra en regjeringsplattform i mer liberal retning enn ved å være utenfor.

Den interne vurderingen er at dette ikke vil koste velgere, fordi en allerede har markert seg så tydelig på borgerlig side, og mistet mer venstreorienterte velgere allerede.

Forusetningen er at partiet får betydelige seiere, for eksempel at Sylvi Listhaug går ut av regjering eller får et annet department. Usikkerheten er om Venstres organisasjon godtar dette, eller om det blir oppfattet som en legitimering av FrP.

Vurdering: KrF

KrF får en vippeposisjon og kan felle regjeringen hvis saken er viktig og stor nok. Erna Solberg advarte KrF på sin pressekonferanse mot å felle regjeringen, og viste til at partiets innflytelse går gjennom et samarbeid på borgerlig side.

Bakgrunnen for dette er at KrF ved å felle en regjering og bidra til å sette inn Jonas Gahr Støre (Ap), også må inngå i en eller annen allianse med SV. Dette er politisk krevende for KrF.

KrF innser også selv at terskelen for å felle en Solberg-regjering er relativt høy. Dette må eventuelt skje i forbindelse med en sak som rammer KrFs kjernepolitikk innen familie, bistand, verdipolitikk eller miljø.

Ingen «ny» regjering

Uavhengig av hvilken konstellasjon som kommer ut av de neste par ukene, fortsetter regjeringen Solberg som før. Kommer partiet Venstre inn i regjering, blir det i så fall snakk om en ordinær utvidelse av regjeringen.

Partioppslutning i hele landet

Med endring i prosentpoeng fra stortingsvalget 2013

RESULTAT100 % opptaltOppdatert 06.10.2017, kl. 13:04

RRødt

2,4
+1,3

SVSosialistisk Venstreparti

6,0
+1,9

APArbeiderpartiet

27,4
−3,5

SPSenterpartiet

10,3
+4,8

MDGMiljøpartiet De Grønne

3,2
+0,4

KRFKristelig Folkeparti

4,2
−1,4

VVenstre

4,4
−0,9

HHøyre

25,0
−1,8

FRPFremskrittspartiet

15,2
−1,2

ANDREAndre

1,8
+0,2

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger