En 14 år gammel jente opplevde at datamanipulerte nakenbilder av henne ble spredt på sosiale medier i Norge. Hennes historie er det mange av, og det kommer stadig flere til, ifølge politiet.
Aktørene som tilrettelegger for disse digitale overgrepene gjemmer seg bak anonyme nettsider og Telegram-kontoer.
NRK har kartlagt i overkant av 100 nettsider som kan knyttes til avkledningsindustrien.
Disse nettsidene har blitt besøkt mer enn 220 millioner ganger de siste seks månedene, ifølge et estimat av analysetjenesten SimilarWeb.
I NRKs kartlegging var det tre nettsider som tidlig pekte seg ut.
Med første øyekast virket de helt uavhengige av hverandre, og uangripelige.
Men i virkeligheten er det likhetstrekk ved disse nettsidene som tilsier at aktørene bak samarbeider. Og at bakmennene ikke er fullt så anonyme som man først kunne anta.
For når man tegner en linje hver gang det er likheter mellom nettsidene så danner det seg et mønster. Et mønster som viser at nettsidene ikke opererer alene.
De tre største aktørene har en hovedside som driver mesteparten av trafikken til nettverket, men de har også en rekke direkte kopier og imitatorer.
Disse kopiene gjør det mulig å visuelt inspisere nettsidene for likheter. Men de gjør det også mulig å finne skjulte sammenhenger i måten nettsidene teknisk er satt sammen.
Det gjør for eksempel at hovedsiden til Nudify, til venstre i bilder, kan knyttes til hovedsiden til Undress.
Disse nettsidene bruker samme grunnformat på logoen – en stadium-figur med noe inni.
Det er også vanlig at nettsidene markedsfører tjenestene sine med en bevegelig laser som «fjerner» klærne på den avbildede kvinnen.
Utviklerne av nettsidene har også gjenbrukt de samme unike identifikatorene på populære tjenester fra selskaper som Google. Det forsterker hypotesen om at nettsidene ikke bare tilfeldigvis har visuelle likheter, men at det er de samme folkene som setter dem opp.
Ansiktsløse selskaper
På enkelte av nettsidene kan man lese bedriftsnavn med små bokstaver. Men disse bedriftsnavnene sier ikke alltid så mye.
NRK fant for eksempel «JustAI Inc» på nettsider tilknyttet Nudify. Selskapet er registrert i St. Petersburg i den amerikanske delstaten Florida. I selskapspapirene er det bare nevnt to navn – Andrey Golunov og David Roberts.
NRK har ikke lyktes å spore opp Golunov. Han står oppført som direktør for selskapet.
David Roberts er ansatt ved Registered Agents Inc. Dette er et selskap som bistår i opprettelsen av et selskap og skal sikre at juridiske henvendelser når frem til JustAI.
I en nylig publisert artikkel konkluderer Wired med at David Roberts er et falskt navn og Registered Agents et selskap som benytter falske identiteter når de oppretter virksomheter. Det gjør selskapet for å sikre de reelle eierne anonymitet.
Søk i opplysningstjenesten OpenCorporates avdekket at Andrey Golunov står oppført som direktør for to andre selskaper – SmartFerrum og OneAI. Begge selskapene er opprettet gjennom Registered Agents.
Funnet bakmenn
Gravenettverket Bellingcat publiserte nylig en større artikkel som også konkluderte med at de samme aktørene har en løs tilknytning.
– Jeg tror det handler om å gi folkene som virkelig står bak et lag av beskyttelse, sier etterforsker Kolina Koltai i Bellingcat.
Koltai dokumenterte at nettsider tilknyttet nettverket brukte den samme gruppe nettsider for å gjennomføre betaling med tradisjonelle betalingstilbydere.
Mange av disse tilbyderne har restriksjoner selv mot å tillate betaling for pornografiske tjenester. Å bruke disse nøytrale sidene kan dermed være en måte å omgå restriksjonene.
Som følge av Bellingcats artikkel forsvant muligheten til å betale med kort.
Via betalingssporet klarte Bellingcat å finne flere personer som kan ha en tilknytning til nettverket.
The Guardian mener også å ha avdekket at et belarusisk søskenpar er involvert i driften av Clothoff.
NRK har funnet tre nettsider tilknyttet Clothoff registrert på Aliaksandr Babichau. Dette er en av personene The Guardian peker på har en rolle i driften av Clothoff.
Babichau står også oppført som eier av en av betalingssidene kalt aimagecraft.com.
NRK har ikke lyktes å komme i kontakt med Babichau, men overfor The Guardian nekter han å ha en tilknytning til Clothoff.
Selv om enkelte navn nå kommer til overflaten, mener Koltai at jobben med å avdekke nettverket er langt fra over.
– Hvorfor får de holde på, åpent på nettet?
Mia Landsem har i flere år kjempet mot spredning av nakenbilder på nett. Hun bekymrer seg for hvordan disse tjenestene kan misbrukes til å trakassere og plage andre.
– Jeg ser virkelig ikke hvorfor man skal la noen bruke en slik tjeneste, sier Landsem til NRK.
– Hvorfor får de holde på, åpent på nettet? spør hun.
Hun mener at lovverket må oppdateres dersom politiet i Norge og andre land ikke har mulighet til å gå etter plattformene.
– Det må stå at det er ulovlig, og vi må ta de aktørene som driver med dette.
Ingen av nettsidene NRK har undersøkt har en tilknytning til Norge.
– Dermed er det vanskelig for norsk politi å gjøre noe med tilgjengeligheten av disse verktøyene. Vår jurisdiksjon stopper ved landegrensene, og da er vi avhengige av samarbeid med landet der utviklerne befinner seg. I tillegg vil det være avhengig av lovverket i det enkelte land, sier seniorrådgiver Jonas Fabritius Christoffersen i Kripos.
Kan være straffbart å dele manipulerte bilder
Christoffersen advarer nordmenn å bruke avkledningstjenester.
– Dersom det lages et slikt bilde av et barn, altså en person under 18 år, vil selve produksjonen være ulovlig fordi det kan kategoriseres som seksuell fremstilling av et barn, sier Christoffersen.
– Hvis det lages slike bilder av en voksen som ikke har samtykket til det, er det vanskeligere å være like kategorisk, men dersom bildet også deles, vil det kunne rammes av straffeloven paragraf 267a om deling av krenkende bilder.
Deling av krenkende bilder har en strafferamme på opptil ett år i fengsel.