Derfor er kronen så svak          

Har du vært på tur til London, København eller New York det siste halvåret, har du garantert merket det: som nordmann får du innmari lite for pengene dine i utlandet for tiden.

Trekker du kortet ditt på en kopp kaffe når du lander på flyplassen Kastrup i København, koster kaffen 46 danske kroner. En rask titt i nettbanken etterpå viser at trekket på kontoen er på 68 norske kroner.

Hva i all verden er det som foregår?

Kontinental danskekrone

La oss ta danskekronen aller først.

Den danske kronen er bundet til euroen. Det betyr at den danske sentralbanken hele tiden sørger for at euro/danskekronekursen alltid er den samme, det man kaller fastkurspolitikk.

I Norge har vi flytende valutakurs, og sentralbanken går normalt sett ikke inn i markedet for å støtte valutaen for eksempel.

Så når vi er på ferie i Danmark bestemmes altså prisen på danske kroner, av prisen på euroen.

Og da er det jo litt interessant å snakke om euroen; hvorfor er den så sterk?

En euro koster nå rundt 11 kroner, og ligger med det rundt et historisk høyt nivå. Med unntak av en topp på nesten 13 kroner akkurat da koronapandemien smalt, har den stort sett ligget under 10 kroner.

Mange husker kanskje til og med tilbake til da euroen ble innført for godt over 20 år siden, da man gjerne regnet med 8 kroner for en euro på ferie i Frankrike.

Et relativt spill

Når man snakker om valuta er det aldri to streker under svaret, fordi det er så mange ting som påvirker valutakursen samtidig. Det er vanskelig å skille ut de ulike effektene hver for seg, fordi de henger tett sammen.

Jeg er ganske sikker på at jeg en gang lærte på Handelshøyskolen at det var like nyttig å spå i kaffegrut, som å forsøke å spå fremtidige valutakurser.

Valutakurser er et relativt spill. Er det kronen som er svak akkurat nå, eller er det euroen som er sterk? Det korte svaret er ja; begge deler.

Jeg gjør likevel et forsøk på å dele opp de ulike effektene man mener spiller en viktig rolle for den norske kronen akkurat nå.

Renteforskjeller i vinden

Den europeiske sentralbanken, ECB, har skilt seg ut med mange raske og store rentehevinger. Sannsynligvis kommer de til å fortsette å heve renten på de neste møtene, kanskje med doble rentehevinger.

Da vil de i en god stund ha en styringsrente som er enten lik eller høyere enn den norske, og da vil heller investorene putte pengene sine i eurosonen enn i Norge. Når færre vil kjøpe norske kroner, blir den også billigere.

Med andre ord, når en annen sentralbank sender signal om enda flere rentehevinger enn vår sentralbank, bidrar det til at kronekursen holdes nede. Denne såkalte «rentedifferansekanalen» ser ut til å være mer i vinden igjen i valutamarkedet, der kapitalstrømmen går inn i valutaer der man får høyere rente på pengene sine.

Akkurat nå venter markedet en rentetopp på 3,75 prosent i Norge, 4 prosent i Europa og 5,5 prosent i USA. Valutastrateg Dane Cekov i Nordea Markets peker på at rentedifferansen mellom kronen og euroen plutselig har blitt negativ for første gang siden før finanskrisen. Dersom markedet trodde at Norges Bank stoppet å heve renten på tre eller 3,25 prosent, hadde vi hatt en enda svakere krone enn nå, mener han.

Sjeldent mye usikkerhet

Hver gang det skjer en stor, negativ hendelse som påvirker finansmarkedene – kan man være ganske sikker på at kronen blir mindre verdt.

Har du kanskje hørt ordet risikoappetitt?

Den norske kronen er en bitte liten valuta, som blir regnet som svært usikker og risikabel å investere i. Når det er mye frykt og usikkerhet ønsker ikke investorene å kjøpe norske kroner - og da blir de mindre verdt. De ønsker da heller å kjøpe større valutaer som blir sett på som mer sikre, for eksempel euro og dollar.

Det var ekstremt stor usikkerhet i 2022, og det er fortsatt usikkerhet spesielt knyttet til hvordan de raske rentehevingene vil påvirke verdensøkonomien. Risikoappetitten er med andre ord ikke helt på topp.

Kronen og oljen er tett koblet

Den norske kronen er veldig tett koblet opp mot oljen. I sommer var prisen på nordsjøolje oppe i nesten 130 dollar fatet. Nå ligger prisen på rett over 80 dollar fatet.

Den svakere oljeprisen har dermed også bidratt til å tynge kronekursen.

Gjenåpningen av Kina gir tro på vekst i verdensøkonomien, og dermed også økt oljepris – fordi økonomisk vekst gir økt etterspørsel etter olje til transport, produksjon og som innsatsfaktor i produksjonen av en rekke varer. Det kan bety sterkere krone på sikt.

Mye bra med svak krone…

For norsk økonomi er det mye positivt ved at kronen er svak. Norsk eksportindustri nyter godt av at den får bedre betalt for varene de selger til utlandet, og dermed tjener mer penger.

I en normalsituasjon vil alle norske bedrifter som lever av å eksportere varene sine til utlandet, foretrekke lav krone fremfor høy.

Det finnes likevel en grense. Hvis kronen beveger seg mye på kort tid, skaper det stor uforutsigbarhet for norske bedrifter. Planlegging av budsjetter og fremtidige investeringer blir vanskeligere.

I tillegg peker Norges Bank på at en svakere krone vil kunne gi økt lønnsvekst, fordi industriens lønnsevne bedres. Pris- og lønnsveksten kan bli selvforsterkende.

…men også en del negativt

Holder kronen seg på dagens nivå, kommer vi til å merke det blant annet gjennom at varene vi kjøper i norske butikker blir dyrere.

Omtrent alt vi konsumerer her til lands, kjøpes fra utlandet. Klær, biler, kosmetikk og elektronikk tas inn fra utlandet – og kjøpes inn i enten dollar eller euro. Den økte kostnaden vil veltes over på deg og meg. Da blir kjøpekraften vår, det vi får igjen for hver krone vi tjener, mindre.

Renteøkningene fortsetter med full styrke

Norsk økonomi har klart seg overraskende bra gjennom vinteren, og tallene for både boligpriser, vekst og handel har vært bedre enn fryktet. Ikke minst er arbeidsmarkedet fortsatt bunnsolid. Så lenge de aller fleste har en jobb å gå til kan Norges Bank trygt stramme renteskruen enda litt til.

Gjør de ikke det, er det mye som kan gå galt. I årstalen i midten av februar sa sentralbanksjef Ida Wolden Bache at dersom aktørene i valutamarkedene ikke har tillit til at pengepolitikken strammes til når inflasjonen øker, kan kronekursen svekke seg. Det vil altså gi økte priser, det vi kaller importert prisvekst.

Mange økonomer peker nå på at den svake kronen er et av flere solide argumenter for at Norges Bank må oppjustere sin renteprognose i mars – og flere av meglerhusene tror på fire rentehevinger til nå før sommeren, til 3,75 prosent.

Da er vi plutselig på en boliglånsrente på godt over fem prosent, et nivå vi ikke har vært i nærheten av siden finanskrisen i 2008.

Det er bare å legge inn tallene i ditt eget boliglånsbudsjett allerede nå.