– Jeg følte meg diskriminert

Edvard Windingland-Eliassen ble avvist ved blodbanken, til tross for at han har bodd i Norge de siste 14 årene. Overlege Richard Olaussen forklarer hvorfor Edvard ikke er ønsket som blodgiver.

Tomme hyller ved blodbanken i Oslo

Edvard Windingland-Eliassen er født i Argentina og dermed uønsket som blodgiver. Bildet viser tomme hyller ved Blodbanken i Oslo.

Foto: Kristin Granbo / NRK

Blodbanken i Oslo opplever gjentakende blodmangel i ferier og i influensasesongen.

Flere irriterer seg over mange og detaljerte regler, men det er en grunn til alle reglene, forklarer Olaussen. Han er overlege ved avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin ved Oslo universitetssykehus, og stedfortredende avdelingssjef for Blodbanken i Oslo.

– Problemstillingen har vært oppe gjentatte ganger, men vi har et rimelig avklart forhold til risikogruppene. Helsedirektoratet utformer reglene via transfusjonsrådet, og reglene er flere ganger blitt regulert de siste årene til å bli noe mer liberale.

Les mer: Akutt blodmangel i hovedstaden
Les også: Blodgiverne svikter i sommer

Mange kan ikke gi

Mennesker med medisinske tilstander, de med for høyt blodtrykk, de som har enkelte allergier eller sukkersyke kan ikke bli blodgivere i dag.

Mange reagerer også på regelen om at personer som har bodd i Storbritannia i mer enn ett år sammenhengende mellom 1980 og 1996 er uønsket. Dette skyldes en høyere risiko for å ha smitte fra «kugalskap».

Blant endringene som er gjort den siste tiden er kategorier til de ulike landene som blir delt opp på en ny måte. Dette gir ifølge Olaussen flere enn tidligere muligheten til å donere blod.

Les reglene på Blodbankens egne hjemmesider: Hvem kan ikke være blodgiver

– Følte meg diskriminert

Edvard Windingland-Eliassen ble født i Argentina, men har bodd i Norge de siste 14 årene. Han meldte seg i år opp til å bli blodgiver, men opplevelsen ble ikke som ønsket.

– Til tross for at jeg ikke har vært i Sør-Amerika de siste seks årene er jeg fortsatt sett på som en risikoperson. Jeg skjønner ikke hva som kan være så mye bedre med å være født i USA eller i resten av Latin-Amerika. Det finnes jo mange samfunnstyper på begge sider av Rio Grande, sier han oppgitt.

37-åringen, som nå er gift og bor ved Rygge i Østfold, forteller at han følte seg diskriminert.

– Risikoen hos folk som kommer fra eller har bodd lenge i et «høyendemisk» land, kommer fra smitteforholdene i landet. Enkelte mikrober kan bli værende i kroppen, og vi er ikke interessert i å ta den risikoen det er om det skulle komme over i mottakers blod. Både pasienter og givere skal ivaretas, forteller Olaussen ved Oslo Universitetssykehus.

– Stadig flere utlendinger i Norge

Da Windingland-Eliassen var innom blodbanken tidligere i år, ble det tatt blodprøver uten at de ble testet. Etter at han hadde fylt ut skjemaet der det stod at han var født i Amerika sør for USA, ble han ikke lenger aktuell.

Han mener sykehusene bør begynne å ta hensyn til at det stadig blir flere utlendinger i Norge.

– Jeg mener det hele burde ha vært basert på helsetilstanden til blodgiveren og ikke på det geografiske fødestedet.

Vi er veldig opptatt av at folk stiller opp solidarisk. Dersom man selv har noen man er glad i som plutselig trenger blod, vil man nok være veldig glad for at det er blod tilgjengelig og at det ikke er noen risiko ved å benytte seg av det.

Overlege Richard Olaussen

– Folk flest er friske

Han synes det lett kan bli stigmatiserende når man trekker fram enkeltland, og ønsker derfor å trekke fram årsaken til hvorfor risikovurderingen er gjort.

– Folk flest er friske, men risikoen for sykdom kan variere, og det er et spørsmål om hvor stor sjanse vi skal ta på blodmottakerens vegne. Hvis man har en 5 % sjanse for å overføre smitte, er det da akseptabelt å ta den sjansen? Det er det ikke. Selv ved svært liten risiko er vi forsiktige.

Mange som tidligere er avvist som givere, kan på ny være aktuelle i dag, men Olaussen innrømmer at man har et rekrutteringsproblem flere steder i Norge.

– Vi er nødt til å jobbe langsiktig for å bygge opp et stort nok blodgiverkorps. 15-20 prosent av giverne forsvinner hvert år, grunnet alder, livssituasjon eller flytting. I Norge har vi ikke til nå klart å rekruttere tilstrekkelig antall blodgivere. Hver av de vi har inne tappes oftere enn ønskelig, sier han.

Dette skyldes ifølge Olaussen imidlertid ikke mange og detaljerte regler.

– Norge har ikke noe strengere regelverk enn i resten av Europa, i Danmark er det for eksempel et mer omfattende og detaljert regelverk enn her hjemme, men de har likevel nok givere.

SISTE NYTT

Siste meldinger