Derfor radikaliseres norske muslimer

– De ekstreme miljøene tilbyr en veldig sterk identitet og trygghet, og de rekrutterer aktivt, sier Yousef Assidiq.

– De tilbyr et slags nytt hjem for unge som ikke føler seg hjemme i samfunnet, og som kanskje heller ikke føler seg hjemme hos foreldrene. Så er det en tredje part som er veldig flink til å manipulere, og det bruker de til å rekruttere. Jeg tror mange kommer inn i det ekstreme miljøet fordi de trenger trygghetsfølelsen, og så får de ideologien etterpå.

– Leter etter et sted å tilhøre

Det er fire år siden Yousef Assidiq, som tidligere het Per Hansen, konverterte til islam. Han har tidligere tilhørt et ytterliggående miljø der flere i dag kjemper i Syria.

I 2010 deltok han sammen med Arfan Bhatti og Mohyeldeen Mohammad på demonstrasjoner mot karikaturtegninger av profeten Muhammed.

I dag sier Assidiq at han har forlatt det som var et ytterliggående miljø.

Han skjønner godt hvorfor muslimsk ungdom blir tiltrukket slike miljøer.

– Jeg tror det ofte kan være et ønske om en tydelig identitet. Man kan føle at samfunnet er veldig kritisk og negativ til islam som religion, og i noen tilfeller har man kanskje foreldre som ikke er så veldig religiøse. Da er det ofte slik at man er på leting etter noen som kan gi deg trygghet og brorskap, et sted å tilhøre, sier Assidiq til NRK.

• Les også: 10 norske konvertitter i Syria
• Les også: – Konverterte nordmenn kan være lettere å manipulere

Fiendebilder

Han forteller at de ekstreme miljøene er flinke til å rekruttere unge som føler at de ikke passer inn noe sted og trenger «et nytt hjem»

– De bruker klassiske fiendebilder, som at «Vesten er i krig med islam». Dersom foreldrene til en person ikke er spesielt religiøse, kan de si: «Ikke vær hos dem, de har dårlig innflytelse. Kom heller til oss.»

– Opplever at muslimer er under angrep, og at de ikke passer inn

Fafo-forsker Olav Elgvin har brukt mye tid på å komme under huden på ytterliggående norske islamister. Han mener det er flere grunner til at norske muslimer blir radikalisert.

– De opplever at muslimer er under angrep globalt, enten det er i for eksempel Palestina, Afghanistan eller Somalia. De opplever at muslimer er under angrep lokalt, for eksempel at muslimer blir mistenkeliggjort i mediene. I tillegg er det nok også mange av dem som kan føle seg utilpass i det norske samfunnet og føle at de ikke helt passer inn, sier Elgvin.

• Les kronikken: Radikalisering av ungdom er alles ansvar

Dette utenforskapet gjør at mange ikke føler mening med livet før de rekrutteres inn i et ytterliggående miljø, ifølge forskeren.

Han forteller at disse miljøene bruker et forenkelt verdensbilde for å lokke til seg personer.

– Verden er jo et sammensatt sted, men dette budskapet er enkelt, og det gir en enkel forklaring på hvorfor de kan føle seg utenfor, hvorfor de opplever at muslimer er under angrep både i Norge og globalt, sier Elgvin.

– I tillegg gir dette verdensbildet dem en mulighet til selv å føle seg viktige, og at deres liv blir meningsfulle. For ved å gå inn i denne kampen kan man oppleve at man selv blir en del av den store kampen for det gode og riktige som muslim.

– Vi har feilet

Yousef Assidiq mener skole og foreldre må gripe inn før det er for sent.

– Man må ta ungdommene på alvor, og foreldrene må engasjere seg. Vi som samfunn har jo feilet når den eneste trygge havnen disse ungdommene finner, er hos ekstremistene, sier han.