Datteren (3) av IS-kriger får ikke komme til Norge: «Det haster å få lukket hullene i hjertet ditt»

3-åringen er datteren til en norsktilknyttet IS-kriger.

Mannen reiste fra Norge til Syria i 2014 for å delta i terrorgruppa. Han er utlending, men IS-krigerens mor er norsk statsborger.

Det er denne kvinnen som på vegne av 3-åringen har søkt om at jenta skal få innvandre til Norge.

Kvinnen bor på Østlandet, men er nå i Tyrkia sammen med jenta.

I starten av februar avslo Utlendingsdirektoratet (UDI) søknaden til 3-åringen.

UDI mener det ikke finnes tilstrekkelig sterke menneskelige hensyn som taler for at jenta skal få midlertidig oppholdstillatelse i Norge.

Direktoratet viser også til risikoen for økt innvandring.

Moren skal ha gitt jenta fra seg

Advokat Nils Christian Nordhus representerer barnet i saken.

Den profilerte advokaten er blant annet kjent for arbeidet med å få en norsk IS-kvinne og hennes barn tilbake til Norge.

Han har bistått med 3-åringens søknad til UDI. Advokaten forteller at jenta skal være født i Syria.

– Hennes far sitter fengslet i Nord-Irak. Farmor ble kontaktet av barnets mor, som ønsket at farmor skulle overta omsorgen for barnet, sier Nordhus til NRK.

Ifølge advokaten har moren nå forsvunnet.

– Hvorfor ga moren jenta fra seg?

– Det er nok en sammensatt vurdering. Dette er en jente som trenger særlig mye omsorg. Hun har Downs syndrom og trenger en hjerteoperasjon. Totaliteten for mor gjorde at det var helt umulig for henne å ha omsorgen for jenta, svarer Nordhus.

«Haster å få lukket hullene i hjertet ditt»

Advokaten viser til en legeerklæring fra Tyrkia, der en hjertespesialist skriver at jenta har Downs syndrom og hjertefeilen AVSD, blant andre.

NRK har sett denne erklæringen, men har ikke lyktes med å komme i kontakt med den aktuelle legen.

Nesten halvparten av barn med Downs syndrom er født med hjertefeil. Denne feilen innebærer at det er hull i veggen mellom hjertets sider.

I vedtaket fra UDI står det at jentas farmor fikk beskjed av legen «at det haster med et inngrep for å få lukket hullene i hjertet ditt.»

Foreningen for hjertesyke barn skriver på sine nettsider at det er vanlig å operere en slik hjertefeil ved 3-4 måneders alder.

Den tyrkiske spesialisten anbefaler ytterligere undersøkelser så raskt som mulig for å få en detaljert fremstilling av hjertet til jenta, og at en operasjon må planlegges i henhold til resultatet.

Ifølge søknaden har et tyrkisk sykehus avslått å behandle jenta fordi hun ikke har identitetspapirer.

– Når det gjelder hvilke operative inngrep som må gjøres, har ikke bestemoren annen bekreftet informasjon enn det som følger av den foreløpige vurderingen fra den lokale tyrkiske legen. Hun har ikke mottatt noen helsejournaler på barnebarnet fra tiden før hun overtok omsorgen. Hun er redd for barnebarnet sitt, sier Nordhus.

Han mener sterke menneskelige hensyn taler for å la jenta innvandre til Norge.

– Hun har ingen far som kan ta vare på henne. Hun har ingen mor som kan ta vare på henne. Hun har kun én reell omsorgsperson, det er bestemoren som norsk og bor i Norge, sier han.

Dro til det norske konsulatet i Tyrkia

I søknaden står det at jenta ble født høsten 2019.

På dette tidspunktet var allerede faren hennes fengslet. Mannen ble arrestert våren 2019 i Syria. NRK kjenner hans identitet. Mannen soner nå en dom i Irak for deltagelse i IS.

Etter at jenta ble født har hun trolig vært i Syria med sin mor. På et tidspunkt krysset moren og barnet grensa til Tyrkia.

I november i fjor skal moren frivillig ha gitt barnet til den norske statsborgeren, som trolig er jentas farmor.

24. november dro de to til det norske konsulatet i Istanbul.

Der leverte den norske statsborgeren en søknad om familieinnvandring til Norge. Kvinnen møtte imidlertid på problemer i forbindelse med DNA-testingen av de to.

DNA-prøvene som norske myndigheter først tok talte mot at kvinnen var barnets farmor.

Deretter tok kvinnen på eget initiativ nye prøver. Oslo universitetssykehus skrev så en sakkyndigvurdering basert på disse prøvene.

Rapporten viser at det er over 99 prosent sikkert at fremmedkrigeren er barnets far.

«Analysen viser arvemessig overensstemmelse mellom (fremmedkrigerens navn) og (barnets navn) i samtlige av de undersøke markørene (...)», står det i rapporten.

Det ble også gjort analyser av om den norske statsborgeren er fremmedkrigerens mor.

UDI skriver at prøvene sannsynliggjør at kvinnen er barnets biologiske farmor.

UDI mener det er uheldig å skille barnet fra mor

Vanligvis kan man ikke søke om familiegjenforening med besteforeldre som bor i Norge.

Utlendingsloven åpner likevel for å gi oppholdstillatelse dersom «sterke menneskelige hensyn» taler for det.

UDI mener det ikke foreligger tilstrekkelig hensyn som taler for å gi jenta opphold. I tillegg viser direktoratet til innvandringsregulerende hensyn.

I begrunnelsen legger UDI vekt på at barnets mor er i live og skal befinne seg i Tyrkia.

UDI skriver at de legger til grunn at din «mor lever og kan utøve omsorgen for deg.»

Derfor mener UDI det er uklart om det vil være til jentas beste å få opphold:

«Vi vet at din helsesituasjonen vil bli godt ivaretatt i Norge og at disse forholdene taler for at tillatelse blir innvilget, men at det er uheldig å skille deg fra din primære omsorgsperson og den som har foreldreansvaret for deg.»

UDI skriver at de risikerer å gi oppholdstillatelse på uriktig grunnlag når de har «så lite opplysninger om livet ditt» frem til nylig.

Dersom barnets mor ikke er å oppdrive, skriver UDI at de legger til grunn at det som trolig er barnets farmor «kan bistå med at du får den hjelpen og omsorgen du trenger i Tyrkia eller i et annet land du har tilknytning til, selv om hun må returnere til Norge.»

NRK har forsøkt å få et intervju med UDI om saken. Den norske statsborgeren har opphevet taushetsplikten. Ettersom kvinnen ikke er barnets verge er ikke samtykket gyldig, ifølge UDI.

Har klaget på avslaget

Nå har Nordhus klaget på avslaget hos UDI.

– Vi mener vedtaket er galt. Det stiller barnet i en helt umulig situasjon, sier advokaten.

– Ifølge UDI er det uheldig å skille jenta fra sin mor, som har vært omsorgsperson for denne jenta så langt. Hvorfor mener dere at det er til barnets beste å skille henne fra mora?

– For det første har mor selv besluttet at hun ikke er i stand til å ta vare på jenta. Vi antar at det har sammenheng med hennes spesiell omsorgsbehov. Vi antar også at det kan ha sammenheng med mors historikk.

– Hvor godt dokumentert er det at mor ikke kan ha omsorgen for dette barnet?

– Det å gi fra seg omsorgen for eget barn er en dramatisk beslutning som jeg tror de fleste mødre flest vil kvie seg for å ta. Beslutningen taler for seg selv. Det andre er at hvis det er riktig at moren har vært i Syria og levd i IS-kontrollerte områder, så er det veldig naturlig å tenke seg at hennes livssituasjon er lite forenlig med det å skulle ha omsorgen for en pleietrengende liten datter.

– Hvor befinner mor seg i dag?

– Vi har ingen opplysninger om hennes oppholdssted i dag. Det er ikke kontakt mellom bestemor og barnets mor. Barnets mor har helt ut overlatt omsorgen for barnet til bestemor.

– UDI legger til grunn at den norske statsborgenen kan bistå med at hun får den hjelp og omsorgen hun trenger i Tyrkia eller et annet land. Hvordan ser du på det?

– Bestemor er norsk og hun har begrensede ressurser. Hun vil selvfølgelig forsøke sitt ytterste å sikre at jenta får best mulig hjelp der hun oppholder seg i dag, i Tyrkia. Andre omkringliggende land er det vanskelig å se for seg, svarer Nordhus.