Han tror dette er hovedgrunnen til Senterpartiets sterke motstand mot oppløsningen av statskirken.
- I tillegg til den rent religiøse funksjonen, har kirken også en sosial og kulturell betydning som nok er sterkere i bydesamfunnet enn i bystrøk. Selv om folk ikke går i kirken hver uke, er den likevel et samlingspunkt på en helt annen måte enn i byen, sier Oftestad til nrknyheter.no.
Han tror at hvis kirken blir løst fra staten, kommer Den norske kirke til å bli et kirkesamfunn på lik linje med alle andre, som frikirker, pinsemenigheter og katolske meningheter - og dermed litt på siden av samfunnet.
- Folkekirken i bygdesamfunnet er bygget på gamle konvensjoner som gir trygghet og faste rammer. Men samtidig har det foregått en modernisering av kirken som ikke minst biskop Gunnar Stålsett har stått for. Dette har vært viktig for folk i bygdene, som i dag også er preget av liberale holdninger. De vil ha med seg både gamle tradisjoner og den moderniserte folkekirkeligheten, mener Oftestad.
- Hvorfor er det så viktig at staten skal utnevne biskoper, og ikke kirken selv?
- Har man kontroll over biskopene, kan man også sikre den ideologiske utvikling i kirken. Homofili-saken er jo et skoleeksempel i så måte. Selv om biskopenes formelle makt er nedtonet, står de jo fram som kirkelige lederfigurer i vårt mediesamfunn - og på den måten får de større betydning enn de kanskje formelt sett har.
- Tror du det blir noe skille mellom stat-kirke som et resultat av dagens forhandlinger i Stortinget?
- Nei, det har jeg ingen tro på. Man står overfor alt for store problemer i så måte, problemer som man bare såvidt har begynt å ta fatt i, sier professor Oftestad.
