Budsjettvinner møtes med milliardkrav: – Dramatisk

På inn- og utpust har advarslene kommet fra statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og mannskapet hans: Statsbudsjettet for neste år blir stramt. Oljepengebruken skal ned. Det kommer reelle kutt.

– Det kommer til å bli en tøff høst og en tøff vinter. Vi må stå i det sammen, selv om det blir bråk, sa Støre da han talte til landsstyret i Arbeiderpartiet i september.

Lignende budskap er gjentatt i en lang rekke intervjuer. Hensikten er å berede grunnen for et statsbudsjett spekket med dårlige nyheter. For nå skal det kuttes, for å trygge arbeidsplassene, dempe presset på økonomien og unngå enda flere rentehopp.

Men enkelte departementer vil få litt større armslag enn andre. Og fremst blant budsjettvinnerne: Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).

– Selvfølgelig kan vi ikke redusere forsvarsbudsjettet nå, med den ekstreme situasjonen som vi har rundt oss. Vi har prioritert Forsvaret og nasjonal beredskap, og det skal vi videreføre, sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til NRK nylig.

«Havarirapport»

Og i forsvarssektoren er forventningene store til høstens statsbudsjett.

NRK kunne tidligere i høst fortelle om våpenprodusenten Nammo på Raufoss som ber om 650 millioner kroner neste år for å kunne øke leveransene av våpen og ammunisjon.

Andre peker på stortingsmelding 10. Den ble lagt fram for snart seks måneder siden og tegner et rimelig nedslående bilde av situasjonen for det norske Forsvaret.

– Status for Forsvaret er ikke der den burde være, sier daværende forsvarsminister Odd Roger Enoksen (Sp) da han la fram meldingen 8. april.

– Det er på mange måter en bekymringsmelding som viser at vi ligger dårligere an enn vi burde, sa Enoksen, som dagen etter intervjuet med NTB gikk av som forsvarsminister.

Leder Torbjørn Bongo i Norges offisers- og spesialistforbund sier rapporten tegner et dramatisk bilde.

– Ja, det gjør den. Hvis du begynner å summere opp flere av de tingene det pekes på som mangler og svakheter, er det ganske mye penger vi mangler for at langtidsplanen for Forsvaret skal være i balanse, og for at vi skal ha den beredskapen vi bør ha, sier han, og fortsetter:

– Så ja, den er dramatisk og den er kanskje også dramatisk ved at den viser at vi ikke er der vi burde vært med Forsvaret i dag.

Ekstrapott

I tillegg til en planlagt opptrapping på 2 milliarder i langtidsplanen for Forsvaret, ber Offisersforbundet nå om at regjeringen neste år viderefører de 3 ekstra milliardene Forsvaret fikk i mars, som følge av krigsutbruddet.

Spørsmålet er om det vil være nok til å rette opp manglene som beskrives i Stortingsmelding nummer 10.

– Det aller viktigste er at vi må få det vi har, til å funke. Da må vi ha nok personell, slik at vi får utnyttet det materiellet vi har. Vi må få kjøpt ammunisjon og reservedeler og andre deler vi trenger, sier Bongo til NRK.

Han understreker at stortingsmeldingen viser at det kommer flere overskridelser, blant annet på Evenes.

– Ekstrakostnadene må vi få ekstra bevilgninger på. Hvis ikke betyr det at vi må kutte på andre områder, som igjen betyr at vi får et svekket forsvar. Det må også legges ekstra penger på bordet for å få gjennomført en langtidsplan Stortinget vedtok høsten 2020.

Han erkjenner:

– Dette kommer til å koste ganske mange milliarder, og flere milliarder enn det som var forutsetningen at forsvarsbudsjettet skulle øke med i 2023.

Ikke senke ambisjonene

Da han la fram stortingsmeldingen i april, sa tidligere forsvarsminister Odd Roger Enoksen til NTB at det var uaktuelt å senke ambisjonsnivået:

– Vi må fortsette å bygge opp Forsvaret, og vi må sannsynligvis også gjøre det raskere enn det som ligger til grunn i langtidsplanen for Forsvaret.

Han vedgikk at det kan bli dyrt å opprettholde ambisjonsnivået samtidig som betydelige kostnadsoverskridelser må dekkes opp.

– Ja, det er dyrt å ha et effektiv og godt forsvar. Og den sikkerhetspolitiske situasjonen gjør det ikke mindre nødvendig å ha et sterkt nasjonalt forsvar, svarte han.

Dagen etter trakk han seg som forsvarsminister, etter avsløringer av et tidligere forhold Enoksen som Sp-statsråd hadde til en ung kvinne på midten av 2000-tallet.

Nå er det opp til en annen Sp-statsråd, Bjørn Arild Gram, å rette opp svakhetene som ble avdekket av stortingsmeldingen og styrke norsk beredskap i en kritisk situasjon.

– Vi er inne i en krevende tid nasjonalt og internasjonalt hvor det er viktig for regjeringen å sikre nasjonal trygghet. I budsjettet for neste år prioriterer vi det aller viktigste: Trygghet for folks økonomi, gode velferdstjenester, arbeid til alle og en god beredskap for hele landet, sier Gram.

Økte kostnader

En hodepine for regjeringen er den kraftige prisveksten som gjør forsvarsmateriell langt dyrere å kjøpe inn.

At den internasjonale etterspørselen etter våpen og ammunisjon i tillegg har eksplodert, påvirker også prisene. I tillegg gjør etterspørselen og etterdønninger av pandemien at leveringstidene blir lengre enn vanlig.

– Tiden vi lever i, gjør at kostnadene stiger mye, også for staten, sier Bjørn Arild Gram.

Han sier regjeringen må dekke et gap mellom utgiftene og fastlandsinntektene på titalls milliarder.

– Samtidig reduserer vi oljepengebruken for å bidra til å få kontroll på prisveksten. Det gjør at gode satsinger må vente fordi vi ikke nå kan bruke penger på alt vi kunne ønske oss, sier Gram.

Men der andre statsråder må tåle at gjennomslag i Hurdalsplattformen blir utsatt eller avlyst, vil Gram som forsvarsminister slippe unna de aller tøffeste prioriteringene.

– Vi kunne ikke vite at det skulle bli krig i Europa da vi skrev plattformen, sa Støre i talen til Aps landsstyre tidligere i måneden.

Så gjentok han at forsvar og beredskap blir en hovedsak for regjeringen.

– Vi må prioritere hardt hva vi kan bruke penger på, og i denne runden må vi prioritere å trygge velferdstjenestene og å styrke beredskap i møte med et urolig Europa, sa Støre.