Europa ruster opp: – Aldri sett noe lignende

Maskinene går for fullt natt og dag ved Nammo på Raufoss, der det har vært produsert våpen og ammunisjon siden 1896. På fabrikkgulvet slår konsernsjef Morten Brandtzæg ut med armene:

– Jeg har vært i Nammo i 18 år. Vi har aldri sett noe lignende.

Konsernsjefen sier det produseres for fullt ved alle Nammos anlegg i Norge og åtte andre land. Men leveransene må kraftig opp, for å møte den enorme etterspørselen.

Europeiske land ruster opp og fyller skrantne lagre, i tillegg til å forsyne Ukraina med nye våpen og mer ammunisjon.

– Problemet er at man leverer materiell i en raskere takt enn industrien kan fylle på. Det blir til slutt en spagat. Derfor sier vi at vi må raska på!

– Er ammunisjonslagrene tomme rundt omkring i Europa?

– Jeg vil ikke si tomme, men etterspørselen viser at de trenger mye, mye mer. Vi er ett av kun fire selskaper som lager ammunisjon i Europa.

Ber om penger

Regjeringen er på oppløpssida i arbeidet med neste års statsbudsjett. Under budsjettkonferansen denne uka varslet både statsministeren og finansministeren at pengebruken skal ned.

Men noe skal prioriteres likevel: Forsvar og beredskap.

– Trygghet for folk er hovedprioriteringen for regjeringen, sa finansminister og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum da han holdt foredrag om den økonomiske situasjonen tidligere i uka.

Overfor NRK poengterer han at forsvarsbevilgningene vil øke neste år.

– Selvfølgelig kan vi ikke redusere forsvarsbudsjettet nå, med den ekstreme situasjonen som vi har rundt oss. Vi har prioritert Forsvaret og nasjonal beredskap, og det skal vi videreføre, sier Vedum.

Nå tar Nammo-sjefen Støre og Vedum på ordet. Han ber regjeringen sette av mer enn en halv milliard kroner i neste års statsbudsjett til å øke produksjonen av våpen og ammunisjon.

– Vi må øke volumet på det vi produserer. Det trenger Norge og Europa umiddelbart. Kombinasjonen av lange ledetider på råvarer og stor etterspørsel etter våpen og ammunisjon, gjør at det må investeres betydelig på kort sikt, sier Brandtzæg.

Nammo eies 50 prosent av den norske stat og 50 prosent av finske Patria, som igjen eies 50,1 av den finske stat og 49,9 prosent av norske Kongsberg Gruppen.

650 millioner kroner

For å kunne øke produksjonen må Nammo ha større lagerkapasitet, flere høyteknologiske og helautomatiserte maskiner samt tilgang til råvarer som stål og aluminium samt elektronikk og eksplosiver.

– Det aller viktigste er at våre folkevalgte forstår at det må investeres i beredskap. For vår del så gjelder det investeringer i nye maskiner og økt lagerkapasitet, sier Brandtzæg.

– Hvor mye er det snakk om?

– Vi har sendt en liste over hva vi mener er relevant for å øke kapasiteten for Norges del. Det er et beløp på 650 millioner kroner.

– Men etterspørselen er jo enorm etter forsvarsmateriell. Har dere ikke penger til å betale for dette selv?

– Vi bruker egne penger. Vi har aldri investert så mye som nå. I år investerer vi mer enn fem ganger så mye som vi gjør i et vanlig år. I klare tall vil det si over 1 milliard kroner. I tillegg har vi brukt 750 millioner kroner på å kjøpe råvarer for egen risiko, for å kunne yte rask bistand til Forsvaret.

– Men allikevel trenger dere hjelp over offentlige budsjetter?

– Ja, vi har strukket oss så langt vi kan. Nammo kan ikke holde beredskapen for åtte land i Europa samt for USA. Det har vi ikke råd til. Å bygge beredskap er et samfunnsansvar og ikke noe som bør overlates til industrien alene.

Brandtzæg sier Nammo ikke kan øke produksjonen vesentlig, uten først å investere i større lagerkapasitet.

– Dette er eksplosiver og sikkerhetsavstandene er veldig store. Vi trenger hjelp av staten til å forberede nye leveranser, sier han.

– Men med økende etterspørsel følger vel økte inntekter?

– Absolutt. Og i kroner vil Nammos omsetning vokse i årene framover. Men fortjenestemarginene er fastlagt i avtaler med hvert enkelt land. I Norge tjener Nammo cirka 3 prosent på det vi leverer, sier Brandtzæg.

Han sier disse midlene allerede er bundet opp i investering og utvikling.

I dialog med Nammo

Både forsvarssjef Eirik Kristoffersen og forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) har i intervjuer med NRK beskrevet det kraftige presset mot internasjonale forsyningskjeder, som pandemien skapte.

– Krigen har også medført vesentlig økt etterspørsel etter militært materiell. Dette fører til økte ledetider for både innsatsfaktorer og ferdige produkter for norsk forsvarsindustri og øvrige leverandører til sektoren, sier pressevakt Ann Kristin Salbuvik i Forsvarsdepartementet.

Hun sier Forsvarsdepartementet er i dialog med Nammo for å se på mulighetene for å motvirke den kraftige økningen i ledetider.

– FD har allerede fremskyndet en bestilling av artilleriammunisjon, og det vurderes ytterligere konkrete tiltak for å redusere Nammos ledetider. Eventuelle tiltak for å bidra til å øke Nammos produksjons- og lagringskapasitet er også til vurdering i departementet, sier Salbuvik.

– Vi har aldri hatt flere samtaler med den øverste politiske ledelsen om hva som er utfordringen for vår industri, repliserer Brandtzæg.

18 ganger så mye

Nammo-sjefen ser en tydelig sammenheng mellom materiellet som etterspørres av europeiske allierte og det som forbrukes i Ukraina. Det er snakk om stridsvogner, artilleri, radarsystemer, langtrekkende missiler med presisjon.

– Hva forteller denne etterspørselen om erfaringene fra bakken i Ukraina?

– At det er en veldig konvensjonell krig, noe som har overrasket mange. Men den forteller også at krigen drar ut i tid og vil vare lenge. Det er et høyt forbruk av ammunisjon og våpen, som industri og forsvar må stille opp med i bakkant.

Ett av våpnene Nammo produserer er blitt særlig ettertraktet. Det dreier seg om den håndholdte panservernraketten M72.

– M72 er et våpensystem som vi har produsert siden 1960-tallet og oppgradert underveis. Etterspørselen er 18 ganger høyere i år enn under et gjennomsnittlig år, sier Brandtzæg.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen mener krigføringen i Ukraina minner om 1914. Han sier krigen har gått over i en mer statisk fase og tror den blir langvarig.

– Til sjuende og sist blir dette en kamp mellom viljer, altså hvem som vil mest, men også en kamp om ressurser. Akkurat nå har Russland betydelige ressurser som de henter ut fra lagrene sine, ikke minst ammunisjon som de bruker i artilleribeskytningen sin, sier Kristoffersen.

– Hvordan kan utsiktene til en langvarig krig påvirke opinionen i Norge og Europa?

– Konsekvensene av krigen vil vi merke i lang tid framover, ikke bare i Norge, men i hele Europa, sier forsvarssjefen og viser til prisveksten på energi og en mengde andre varer.

Gram: Løpende avveining

På spørsmål om norske donasjoner til Ukraina, blant annet av M72, svekker forsvarsevnen vår, svarer forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) som følger:

– Det er en løpende avveining mellom hva vi kan gi bort av det vi har selv, og det vi må beholde for egen sikkerhet.

– Er vi nede på læret nå, med tanke på hva vi har å avse av våpen og ammunisjon?

– Vi har sendt en rekke viktige bidrag fra våre beholdninger allerede. Hva som eventuelt kan bli donert i framtida, kan jeg ikke kommentere nå. Det må vi komme tilbake til. Ukraina har bedt mange land og mange ulike bidrag, og vi har fulgt opp dette systematisk med utstyr, ammunisjon og tunge våpensystemer.

– Er du bekymret for prisen på forsvarsmateriell og tilgangen til det?

– Det er generelt stor etterspørsel i verden etter ammunisjon og forsvarsmateriell. Det er lange leveringstider. Vi har plassert bestillinger på for eksempel ammunisjon, for å sikre at vi har den tilgangen vi trenger.

Tilbake på fabrikkgulvet på Raufoss ber NRK konsernsjefen reflektere over produktene som han gjerne vil lage mer av. Produkter som er lagd for å ta liv.

– Det tenker vi på hver dag. Vi lager våpen som ødelegger ting og i ytterste konsekvens tar livet av folk. Det er våre folkevalgte som bestemmer markedet vi opererer i, hvor vi kan eksportere og har kontroll over teknologien. Det er sånn det skal være.

Ukraina