Hopp til innhold

Bruker tvang selv om flertallet sier nei

I tre av tvangssammenslåingene sier flertallet av de berørte kommunene nei til sammenslåing. Likevel overstyrer Stortinget lokale vedtak.

Samarbeidspartiene, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, presenterer status for kommunereformen og regionreformen under en pressekonferanse på Stortinget onsdag.

LA FRAM LØYPEMELDING: Høyre, Frp og Venstre danner flertall for at totalt 13 kommuner slås sammen mot sin vilje. KrF tok dissens på tvangsdelen. Fra venstre André N. Skjelstad (V), Geir S. Toskedal (Krf), Helge André Njåstad (Frp), Frank J. Jenssen (H) og Kommunal- og moderniseringsminister, Jan Tore Sanner (H) i Vandrehallen onsdag.

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

marit arnstad
Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

– Det er en overkjøring av lokaldemokratiet, og de går ut over forutsetningene de selv har lagt i Stortinget. Her tvangssammenslår de for eksempel grupper av kommuner der tre har sagt nei, og én har sagt ja, sier parlamentarisk leder i Senterpartiet, Marit Arnstad.

Allerede i 2014 ble det klart at stortingsflertallet åpnet for å bruke tvang i «helt spesielle situasjoner». Samarbeidspartiene trakk i innstillingen fram følgende eksempel:

En situasjon der tre kommuner i en region støtter en sammenslåing, mens den fjerde kommunen sier nei.

H, Frp, KrF og V / Innstilling 300 S – 2013–2014

Men da Høyre, Frp og Venstre onsdag la fram de åtte tvangssammenslåingene de vil gjennomføre , var det også flere eksempler på det motsatte.

I tre tilfeller har flertallet av kommunene i tvangssammenslåingen fattet vedtak på å fortsette alene:

  • Sogn: Både Balestrand og Leikanger har vedtak på å stå alene, men de blir likevel slått sammen med Sogndal, som ønsket sammenslåing.
  • Nedre Romerike: Kommunestyrene i både Skedsmo og Fet sa nei til sammenslåing etter folkeavstemninger, men blir likevel slått sammen med Sørum, som har vært positive til sammenslåing.
  • Ytre Namdalen: Fire kommuner tvinges sammen, men bare én av dem har i utgangspunktet et positivt vedtak. Vikna, Leka og Bindal har vedtak på å stå alene, mens i Nærøy var både folkeflertallet og politikerne positive til sammenslåing med Vikna.

Det har jo vært ganske tydelig tidligere at der det eventuelt skulle blir brukt tvang, var i områder der to kommuner sa ja, og én kommune sa nei. Slik er jo ikke situasjonen i Ytre Namdalen.

Vikna-ordfører Amund Hellesø (Ap) / NRK 21.02.17

Men ifølge Høyre, Frp og Venstre var tvang både nødvendig og forsvarlig også her. Når det gjelder Sogn, viser de i pressemeldingen blant annet til at folkeavstemningen i Balestrand viste knapt ja-flertall, og at Leikanger med sine statlige arbeidsplasser trenger «solid økonomi».

For Nedre Romerike sin del mener de at sammenslåingen er viktig for å opprettholde gode velferdstjenester i fremtiden, og viser spesielt til at Fet «selv mener de ikke er store nok til å levere gode velferdstjenester i framtiden».

Også i Ytre Namdalen mener stortingsflertallet at dagens kommunestruktur ikke er forsvarlig med tenke på at befolkningen skal sikres gode kommunale tjenester. De peker på at særlig Leka og Bindal har «sårbare kommuneøkonomier».

Avviser Sp-påstand

Høyres Frank Jenssen avviser Senterpartiets påstand om at stortingsflertallet bryter egne retningslinjer for når tvang kan brukes.

– Premisset har vært at det kan være unntak fra frivillighetslinja når det er behov for å få til fornuftige løsninger regionalt, sier han og understreker at de aller fleste sammenslåingene kommer etter frivillige prosesser.

Også Fremskrittspartiets Helge André Njåstad peker på at nesten hundre kommuner har fattet gjensidige, positive vedtak om sammenslåing.

– Noen plasser er det mer diskusjon enn andre. Men hovedinntrykket av kommunereformen er at kommunene selv har funnet sammen, sier han.

Går mot folkeavstemningen

Av tre 13 kommunene som blir tvangssammenslått , har ti av dem holdt folkeavstemning før lokalpolitikerne fattet sine vedtak

I Haram var flertallet positive til en sammenslåing, men kun et mindretall på 19 prosent stemte på stor-Ålesund. I én kommune – Balestrand – sa flertallet ja til sammenslåing

Åtte av dem endte med at flertallet ville fortsette alene.

  • Spydeberg: Nei-flertall på 67,8 prosent. Oppmøte: 44,8 prosent.
  • Skedsmo: Nei-flertall på 59,5 prosent. Oppmøte: 17,6 prosent.
  • Fet: Nei-flertall på 54,3 prosent. Oppmøte: 44,1 prosent.
  • Lindesnes: Nei-flertall på 57 prosent. Oppmøte: 40,8 prosent.
  • Søgne: Nei-flertall på 62,5 prosent. Oppmøte: 51,8 prosent.
  • Leikanger: Nei-flertall på 61,6 prosent. Oppmøte: 60 prosent.
  • Ørland: Nei-flertall på 67 prosent. Oppmøte: 55,42 prosent.
  • Vikna: Nei-flertall på 69 prosent. Oppmøte: 50 prosent.
  • I kartet nederst i saken kan du søke deg fram til den enkelte kommune og se mer om hvilke alternativer de stemte over.

Fremskrittspartiet har programfestet at folkeavstemninger med simpelt flertall bør få direkte beslutningsrett. Hvordan kan de da gå med på å overstyre resultatet av lokale folkeavstemninger?

Helge Andre Njåstad sitter med fingeren mot kinnet og leder haka på knyttneven i stortingssalen

USIKKERHET: – Mange folkeavstemninger har blitt tatt opp når det har vært usikkerhet om reformen og om retningsvalg, sier Njåstad.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

– Frp programfestet i 2013 at Stortinget har et ansvar for å sørge for den kommunestrukturen som sørger for best tjenester for innbyggerne. Hele landsmøtedebatten gikk nettopp på Stortingets ansvar opp mot folkeavstemninger. Så det er ikke problematisk at vi sørger for å få på plass de kommunene som sørger for at innbyggerne i regionen får gode tjenester i framtida, svarer Njåstad i Frp.

AKTUELT NÅ