Bråker vannskutere mer enn båter på sjøen?

Siden det nasjonale forbudet mot vannskutere ble opphevet i 2013 har striden flyttet seg inn i mange kommunestyresaler.

I mai ble vannskuterne likestilt med fritidsbåter, men den enkelte kommune kan fortsatt sette foten ned.

Og meningene er mange.

Statssekretær og tidligere Oslo-ordfører Fabian Stang har delt sine positive erfaringer på Twitter.

Mens forlegger og forfatter Anders Heger svarte med å ironisere over Stangs «bevis».

I Røyken ville Venstre ha lokale begrensninger for vannskutere, men ble nedstemt av Høyre og Frp. Det førte til at stortingskandidat for Buskerud Venstre, Rebekka Borsch, luftet frustrasjonen sin på Facebook:

I kommentarfeltet under denne posten, ble Detektor oppfordret til å se nærmere på påstanden. Det har vi nå gjort.

Hopp rett til konklusjonen her

Påstander

Detektor har gjennomgått Rebekka Borsch' innlegg som var formulert slik:

«Vannscootere er ekstremt mye mer høylytte enn fritidsbåter, de kjører svært mye raskere og utgjør dermed en trussel for andre som bruker fjorden. Egoismen seirer. Det skal bråkes i Røyken sine farvann i sommer, og fuglelivet må vike dem som trenger å få utløp for – tja, jeg vet ikke hva – på Oslofjorden. Trist.»

Her er det tre faktapåstander som Detektor sjekker: Bråker vannskutere mer enn fritidsbåter? Utgjør de en trussel for andre? Må fuglelivet vike?

Se faktasjekken på TV her

Trussel for andre?

Det beste anslaget på antall fritidsbåter i Norge kommer fra Båtlivsundersøkelsen. Den siste Båtlivsundersøkelsen ble gjennomført i 2012, og der ble det estimert at det fantes 752.000 fritidsbåter i Norge. Til sammenligning er et raust anslag at vi nå kan ha nådd oppimot 6000 vannskutere, ifølge en rapport utført av Visa analyse.

Årlig dør det rundt 30 personer i ulykker med fritidsbåter. Siden totalforbudet ble opphevet i 2013 er det registrert ett dødsfall på vannskuter. Hendelsen skjedde på Fauske i Nordland i 2014.

Vi har ikke hatt vannskutere i Norge lenge nok til å kunne sammenligne ulykkestallene, men en Vista analyse har sett på ulykkestall fra andre land.

– Vi kan ikke si at vannskutervirksomhet er mer farlig enn annen båtvirksomhet gitt de dataene som finnes. Men statistikken over ulykker er begrenset, siden vi bare har oversikt over dødstall. Der viser statistikken at det ikke er noen forskjell på vannskutere og annen virksomhet, sier Karin Ibenholt, fagsjef i Samfunnsøkonomisk analyse.

Selv om det ikke kan bevises med statistikk at det er farligere, påpeker Ibenholt at mange kan oppleve vannskuterne som truende.

Fuglelivet

Hva så med fuglelivet? Blir fuglene mer skremt av vannskutere enn andre fartøy på sjøen? Både ja og nei.

– Det er ikke først og fremst støyen, men kjøreegenskapene, med stor fart kombinert raske, brå svinger, som skremmer fuglene. Det vil man også kunne få fra annen vannsport, som for eksempel kiting, der den eneste støyen kan være blafringen fra seilet. Stor fart og hurtige retningsendringer gjør fuglene utrygge på om de kan klare å svømme unna fort nok det som nærmer seg, sier forsker Arne Follestad ved Norsk institutt for naturforskning.

Støy

Hvordan er det så med støyen? Bråker vannskuterne mer enn andre kjøretøy på fjorden?

Regjeringen skrev dette i høringsbrevet til forskrift om vannskuterbruk i 2013:

«Støy fra vannscootere oppleves ofte annerledes og mer plagsomt enn støy fra småbåter, selv om de i utgangspunktet kan ha et støynivå som ikke er høyere enn tilsvarende fritidsbåter med samme motorstyrke. Dette skyldes først og fremst måten vannscootere kjøres på – i høy fart, med hurtig akselerasjon, krappe vendinger og hopp. Slik kjøring gir en inntrengende og sjenerende lyd fordi intensiteten i lyden varierer ofte.»

Men er det riktig å si at vannskutere bråker mer enn fritidsbåter?

– Det er ikke riktig å si i det hele tatt. Sammenligner vi en båt med påhengsmotor og en vannskuter som kjører i samme hastighet forbi et punkt, vil vannskuteren alltid komme best ut i den forstand at det er den som gir minst lyd fra seg. Det kan vi si ganske sikkert fordi støy har med energibruk å gjøre, så en stor motor gir mer støy enn en liten motor, sier Truls Gjestland, støyforsker i Sintef

Han trekker fram følgende egenskaper som gjør at vannskuteren bråker mindre:

• Vannskuteren er lett, og det krever mindre energi å flytte den.
• Vannjet-motoren er effektiv, man trenger mindre motorkraft for en gitt hastighet.
• Motoren er innkapslet i skroget, det gir mer demping av lyden.

NRK har fått utført en stikkprøve med en båt og en vannskuter. Dette er ikke en vitenskapelig test, men kan gi en indikasjon på lydnivået:

Han påpeker samtidig at kjøremåten er helt avgjørende.

– Det er ikke vanskelig å lage masse lyd og masse bråk med vannskuter. Kjører du slik at vannjeten kommer ut av vannet, gir det høyt støynivå. Men det samme vil gjelde en båt med påhengsmotor om du kjører som en tulling, sier støyforskeren.

Det er fartsgrenser på fjorden som skal hindre villmannskjøring. Det er opp til hver enkelt kommune å sette disse fartsgrensene, men de må være like for både vannskutere og båter (se fakta).

– Vi tåler nyttig støy

Men hva er det som gjør at så mange opplever vannskuterne som mer plagsomme?

– Lyd som du opplever som nyttig, tolererer du mye lettere enn lyd som du anser som unyttig. Kjører du båt med påhengsmotor ut til øya di, er det nyttig og greit. Men om en vannskuter kjører fram og tilbake, er det plagsomt, selv om lydnivået på ingen måte er høyere, sier Gjestland.

Karin Ibenholt i Samfunnsøkonomisk analyse kaller det en verdikonflikt.

– Hvorvidt man oppfatter vannskutere som sjenerende eller ikke er avhengig av om man er ute etter stillhet og ro eller fart og spenning, sier Ibenholt.

Borsch svarer

Rebekka Borsch viser til lovutredningen fra miljøverndepartementet i 2013 når hun blir spurt om grunnlaget for påstandene om at vannskutere er mer en trussel for andre på sjøen, mer støyende og farlig for sjøfugler.

– Fagfolkene konkluderte med at det ikke er motoren, men bruksmåten som er problemet. Vannskutere brukes ofte med høy akselerasjon, krappe svinger og mye hopp og sprett. Og hver gang den løftes ut av vannet blir støyen luftbåren og ikke dempet av vannet. Og hver gang den treffer vannet gir det også støy. Det er måten den brukes på som skaper den opplevde støyen, sier Borsch.

– Så det er opplevd støy, ikke den målbare?

– Det man måler er i teorien, det er ikke bruken som måles. Snakk med folk på Sørlandet, som opplever støyen fra vannskutere. Det er mer støyende enn en båt som kjører fra A til B, hevder Borsch.

Liker padling

Hun påpeker at vannskutere utgjør en fare fordi de KAN kjøres raskere på grunt vann.

– Jeg er opptatt av at vi får en kultur på sjøen som vi har på veiene. Med streng regulering og at folk tar hensyn. På sjøen er det mer Texas og fritt frem.

– Er det ikke fartsgrenser på sjøen?

– Du skal kjøre lenge på sjøen i Norge før du kommer inn i en kontroll. Det er ingen kritikk av politiet, jeg bare slår fast at vi må få en kultur hvor vi tar mer hensyn til hverandre.

– Du er redd for fuglelivet, men forskerne sier sjøfuglen blir like skremt av kiting?

– Sjøfuglbestanden er i fritt fall, og hvorfor legge til enda en byrde? Jeg tror også at utbredelsen av vannskuter vil bli større enn kiting, svarer Borsch.

Venstre-politikeren sier hun liker å padle og foretrekker at det er mest mulig lydløst på sjøen.

– Misliker du vannskutere?

– Nei, jeg misliker det ikke, men at man feier vekk en reguleringen uten å erstatte det med noe smart. Jeg tror det skaper unødvendige konflikter. Jeg tror folk hadde akseptert det om vannskuterne hadde kjørt i en annen sone.

Borsch ser ingen grunn til å gå tilbake på sin påstand.

– I og med at jeg viser til regjeringens lovutredning i 2013, står jeg fast på mitt, svarer Borsch.

Vurdering:

Vannskuter forarger mange, men det er lite som tyder på at de støyer mer enn fritidsbåter. Det er heller ikke slik at vannskutere går raskere på vannet, og det er ikke noe statistikk som viser at de er farligere enn vanlige båter. Det er dog slikt at den subjektive oppfatningen av vannskutere kan være at de bråker mer, som følge av et noe annet bruksmønster. Påstanden er dermed delvis feil.

Vurdert av etikkredaktør Per Arne Kalbakk og nyhetsprogramredaktør Kyrre Nakkim

Kilder:

• Sjøfartsdirektoratet
• Samferdselsdepartementet
• Klima- og miljødepartementet
• Norsk institutt for naturforskning
• Vista analyse: Evaluering av regelverket for vannscooter (2014)