«Det er en utfordring at departementet har valgt å fremme et lovforslag som mange av høringsinstansene er uenige i den prinsipielle side ved», skrev fagfolkene i Utdanningsdirektoratet til utdanningsministeren i fjor.
Det viktigste målet med reformen er at den skal virke sosialt utjevnende, altså løfte de svakeste. Men nå får alle elever tilbudet.
Representanter for lærere og foreldre er skeptiske til om gratis leksehjelp til småskole-elever fungerer.
Argumentene dreier seg om fagkompetansen til leksehjelperne - og tvil om de riktige elevene er med.
- Les også:
Sterkt tvil
Kommunene var også skeptiske før innføringen.
– Dersom den skulle i gang, var det to ting som måtte på plass; En god finansiering til faglig veiledning, og en god skoleskyssordning for de barna som var igjen på skolen, sier administrerende direktør i KS, Sigrun Vågeng.
Det kom mange innvendinger i høringen til lovforslaget. Rådgiverne i Utdanningsdirektoratet var i sterk tvil om målet kom til å bli nådd.
«Direktoratet deler mange av de prinispielle bekymringene knytet til at leksehjelpen skal kunne fungere i samsvar med formålet», skrev de i brevet til kunnskapsministeren.
- Les også:
- Les også:
Ikke uvanlig å være uenige
Likevel ble leksehjelpen lovfestet og innført umiddelbart.
– Det er ikke uvanlig at man ikke er fullt ut enig, sier kunnskapsminster Kristin Halvorsen til det.
– Det er folkevalgte som bestemmer hva slags politikk som skal gjennomføres i Norge. At et direktorat kan komme med råd, og at det kan være uenighet er heller ikke uvanlig, men sånn må det være, sier hun.
- Les også:
