Lærere og foreldre slakter den nye leksehjelpordningen

Det viktigste målet med reformen er at den skal virke sosialt utjevnende, altså løfte de svakeste. Men tilbudet varierer kraftig, og man vet lite om hvem som nyter godt av det¨.

– Vi er positive til intensjonen, men min redsel er at man ikke når den i det hele tatt. Det er store mangler ved denne ordningen, og det kan bidra til at tilbudet trekkes i feil retning, sier Steffen Handal fra sentralstyret i Utdanningsforbundet, som reprensenterer ansatte i skolen.

Les også: Frykter foreldre vil overlate all leksehjelp til skolen

Fra høsten 2010 er alle skoler pålagt å tilby leksehjelp til elevene fra 1. - 4. klasse. Seks måneder etter innføringen er det mange ubesvarte spørsmål ved opplegget, og flere har vært ute i NRK og kritisert ordningen.

Hvilke erfaringer har du med ordningen? Diskuter nederst i saken.

• Urettferdig leksehjelp
• - Leksehjelpordningen fungerer ikke
• Skolesjefer kritisk til leksehjelp

Ingen kontroll

Handal i Utdanningsforbundet peker på to hovedproblemer med ordningen. Det første er at ingen har oversikt over hvem som benytter seg av leksehjelpen.

– Vi har ingen kontroll på om de som trenger det mest benytter seg av tilbudet. Vi mangler et fullstendig bilde, sier Handal.

Det andre problemet Handal peker på er at det ikke er stilt noen krav til kompetanse blant de som skal hjelpe elevene med leksene.

– Det betyr at de elevene som trenger den kompetansen, og er ressurssvake, ikke får den hjelpen de trenger.

• Les også: Ble lovet leksehjelp - får plukke sopp
• Les også: Ingen møtte opp på leksehjelp-kurs

– Ufaglærte gjør jobben

Loveleen Rihel Brenna, leder i foreldreutvalget for grunnopplæringen, er helt enig med Handal i Utdanningsforbundet. Deres inntrykk er at det er ufaglærte som står for mesteparten av leksehjelpen, da enten SFO-ansatte eller assistenter.

– Hvis leksehjelpen skal være et tilbud som garanterer bedre hjelp enn det man får hjemme, bør det også være kompetansekrav til de som gir hjelpen. Ordningen fungerer ikke slik den er lagt opp nå, sier Brenna.

Hun er også redd for at mange skoler ikke klarer å ivareta kontakten med hjemmet på en god nok måte.

– Når det meste av det som handler om skole skjer på skolen i skolens regi, sier det seg selv at denne kontakten blir dårligere.

– Kaos

NRK har vært i kontakt med flere rektorer rundt om i landet. Alle er enige i intensjonen til leksehjelpen, men de er også enige i at mye ikke fungerer.

Rektor ved Kuventræ skule i Os kommune i Hordaland synes det er meningsløst å gi leksehjelp til barn i 1. og 2. klasse. De har også fått besteforeldre til å stille opp som leksehjelpere.

– 30 førsteklassinger som får hjelp av én assistent blir bare kaos. Det er bortkastet tid, og barna skjønner ikke hvorfor de er der, sier Per Olav Sørås, som heller skulle ønske at skolene fikk en pengepott de selv kunne disponere.

NRK snakket med tre gutter ved Kuventræ skole om leksehjelpen. Hør hva de mener her:

Men ikke alle mener det fungerer like dårlig. Ved Helgerud skole på Hønefoss sier rektoren at leksehjelpordningen så langt fungerer bra.

– Hver klasse har sin leksehjelper, og denne personen har også tett kontakt med kontaktlærer. Vi er også opptatt av at foreldrene fortsatt følger leksearbeidet tett, skriver rektor Atle Olav Ljåstad i en e-post til NRK.

Halvorsen: – Vær tålmodige

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) noterer flittig ned alle tilbakemeldinger hun får på leksehjelpordningen, men ber samtidig kritikerne være tålmodige.

– Ordningen er bare et halvt år gammel. Vi kommer ikke til å få noen systematisk oppsummering av hvordan leksehjelpen fungerer før ut i 2012, sier Halvorsen.

Kunnskapsministeren bekrefter at man foreløpig vet lite om den sosiale bakgrunnen til de som deltar. Hun viser til at departementet har flere forskningsoppdrag ute for å evaluere virkningen av leksehjelp.

Skal justere underveis

Blant rapportene som er under arbeid, er en barnetilsynsundersøkelse som vil kartlegge omfanget av deltakelsen og forhåpentligvis gi flere opplysninger om hvorfor noen velger å stå utenfor.

– Utfordringen er at dette tar litt tid, men målet er å komme frem til en leksehjelpordning som alle barn og foreldre føler at de har utbytte av, forteller statsråden.

Hvordan kan vi vite at leksehjelpordningen har en sosialt utjevnende effekt når det er ukjent hvilke elever som velger å bli med?

– Det kan vi ikke vite før den systematiske gjennomgangen er klar et stykke ut i 2012. Da må vi være klare til å justere underveis dersom det viser seg å være nødvendig, svarer Halvorsen.

– Trenger ikke lærerutdannelse

At det stort sett er ufaglærte som står for leksehjelpen, synes kunnskapsministeren er uproblematisk.

– På disse lave alderstrinnene mener vi at assistentene ikke nødvendigvis trenger lærerutdannelse. Med et godt samarbeid mellom lærere og assistenter er det mulig å få gjennomført dette på en god måte ved å bruke SFO-ansatte eller andre ufaglærte.

Halvorsen påpeker at lærere allerede er en knapp ressurs i skolen:

– Vi har for få lærere og for mange ufaglærte lærere i skolen som det er. Derfor må vi prioritere næye hvor vi velger å bruke lærerne.