I går skrev NRK at foreldre og lærere slakter den nye leksehjelpordningen. De er sterkt i tvil om målet med reformen er nådd, og peker på flere store problemer, et halvt år etter oppstarten
H, Frp, KrF og Venstre mener alle at det bør være et tilbud om leksehjelp i norsk skole. Men de mener at loven som Regjeringen innførte ikke fungerer.
Alle kommuner plikter å tilby leksehjelp til alle elever på 1.-4. trinn. Kritikere mener at leksehjelpen dermed ikke treffer de som trenger den, og ikke bidrar til å løfte de svakeste elevene.
Det uttrykte målet med leksehjelp-reformen var nettopp at tilbudet skulle virke sosialt utjevnende.
- Les også:
- Les også:
– Feil å lovfeste tilbudet
Elisabeth Aspaker (H), som sitter utdanningskomiteen på Stortinget, synes det er feil at vi lovfester tilbud som ikke er kvalitetssikret.
Aspaker forteller at de vil fjerne den lovpålagte ordningen om Høyre kommer til makten.
– Vi kommer til å omdisponere de pengene til timer. Og vi kommer til å stille ressurser til rådighet for leksehjelp på ungdomstrinnet. Vi ser altså ikke noe poeng i å lovfeste dette for å kunne gi et slikt tilbud, sier hun.
Rektor Per Olav Sørås ved Kuventræ skole i Os fortalte at han ikke tilbyr leksehjelp til elevene i 1. og 2. klasse.
– Ja, det er vel lov å tenke selv, sier han til NRK.
Men det har han faktisk ikke, for loven sier nå at han må ha leksehjelp til alle elever på 1.-4. trinn.
- Les også:
– Meningsløst
Utdanningspolitiker Tord Lien (Frp) synes at lovfesting av leksehjelp er meningsløst.
– Dersom de signalene som kommer nå er til stede i 2013, så er det helt naturlig å oppheve dagens lovfesting av leksehjelp. Da blir det aktuelt å finne en annen måte organisere leksehjelp i den norske skolen, sier Fremskrittsparti-politikeren.
Venstre-leder Trine Skei Grande sier også at hennes parti ønsker å fjerne den lovfestede leksehjelpen.
– Det skyldes fordi den ikke når hensikten sin. Vi ville i stedet ha brukt pengene på etter- og videreutdanningene til lærerne som er i norske skolen, sier hun.
Nestleder i KrF og medlem i utdanningskomiteen på Stortinget, Dagrun Eriksen, sier at også de vil fjerne den lovpålagte ordningen.
– Vi vil gi et tilbud som både foreldre og elever har bruk for, sier Eriksen.
- Les også:
- Les også:
Blir slaktet
Iver Aastebøl, leder av Rød ungdom, sier de lenge har sagt at slik leksehjelp er til liten nytte.
– Vi vil fjerne hele ordningen, og ha leksefri skole, sier Aastebøl til NRK.no.
– Vi har to hovedproblemer; at ingen har oversikt over hvem som benytter seg av leksehjelpen, og at det ikke er stilt krav til kompetanse blant de som skal hjelpe elevene med leksene, sier Steffen Handal fra sentralstyret i Utdanningsforbundet, som reprensenterer ansatte i skolen.
Kristin Halvorsen (SV) sier til NRK at folk må være tålmodige når det gjelder leksehjelpordningen.
– Den er bare et halvt år gammel. Vi kommer ikke til å få noen systematisk oppsummering av hvordan leksehjelpen fungerer før ut i 2012, sier Halvorsen.
NRK snakket med tre gutter ved Kuventræ skole om leksehjelpen. Hør hva de mener her: