Informasjonssjef Erling Otter i NAF er rett og slett forbannet over at regjeringen heller ikke i år har giddet å bry seg om årsavgiften.
Det virker som de er helt likeglade med hva de har gjort, sier Otter, som håpet på en endring som ville gjøre det billigere å skaffe seg bil, og heller dyrere å bruke den, slik som signalene tidligere har vært fra regjeringshold.
En reduksjon av årsavgiften ville ført til at folk med vanlige inntekter kunne få råd til å kjøpe seg en ny bil av god standard og sikkerhet. Men det er ingenting som stimulerer til dette i årets budsjettforslag, konstaterer Otter.
Uendret siden 1917
Årsavgiften er en ren fiskal, firkantet avgift, som ikke er endret siden den ble innført i 1917, påpeker Otter, og mener at avgiften skulle hatt en profil som reflekterte både alder, verdi, vekt og forbruk. Han konstaterer at det ikke er politisk vilje til å gjøre noe med årsavgiften, som gir fem milliarder kroner i statskassa hvert år.
Årsavgiften er like firkantet som den alltid har vært, og bensin og diesel blir 5-6 øre dyrere.
Langt viktigere er likevel veibudsjettet, mener han, og
understreker at det i fjorårets budsjett ble påpekt at det var behov for å tilføre ytterligere 700 millioner kroner i året i tillegg til det ordinære budsjettet, for å stoppe forfallet og vedlikeholde veinettet. I årets budsjettforslag er postene økt med 6,3 prosent.
Savner løftet
De få ekstra millionene på toppen er jo hyggelig, men blir likevel en fjert i sammenligning, fortsetter en engasjert Otter, som savner det store løftet.
Hvor er ambisjonene om et bedre veinett mot det europeiske
markedet? spør han.
- Tatt i betraktning hva vi betaler i avgifter og statskassens tilstand, er dette smålig og perspektivløst, mener Erling Otter, som likevel finner det positivt at regjeringen satser mer på kollektivtrafikken.
- Det er jo et viktig samspill her, uten en kollektivtrafikk som fungerer vil jo alle kjøre bil, og det går ikke an, avslutter informasjonssjefen i NAF.