Det mener BI-forsker Espen Henriksen, som har sett på listen over aksjehandlene til ektemannen til utenriksministeren.
Ektemannen til utenriksministeren kjøpte og solgte norske aksjer ofte, blant annet i våpen eller lakseselskaper, mens regjeringen visste om hemmeligheter som kunne påvirke verdien.
– Som potensiell innsidesak fremstår denne saken langt mer alvorlig enn Borten Moe-saken, sier Henriksen.
Huitfeldt sier til NRK at det er opp til andre enn henne å avgjøre.
Økokrim avviste onsdag i en pressemelding at de hadde holdepunkter for å etterforske saken. Utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) forklarte også torsdag at hun ikke røper hemmeligheter til noen.
– Jeg snakker aldri med min mann eller noen andre om forhold som kan ha betydning for prisene for kjøp og salg av aksjer på Oslo Børs, understreket hun.
Uvitende inhabil
Anniken Huitfeldt har brutt regjeringens habilitetsregler.
Selv om hennes manns aksjekjøp har vært ukjent for henne, har hun selv ikke etterlevd ansvaret for å skaffe seg all kunnskap som kan påvirke hennes habilitet.
Det er hun selv som, rett nok for sent, har bragt frem denne informasjonen og gitt den til embetsverket, statsministeren og pressen.
Både hun selv og statsministeren mener hun kan fortsette i jobben som utenriksminister.
Det er krevende å forstå hvordan Huitfeldt ikke selv fra første dag avkrevde sin mann en liste over enkeltaksjene.
Det virker som om ektemannen har ønsket å ha vanntette skott mellom utenriksministeren og egne investeringer for å unngå habilitetsproblemer. Det er en feil oppfatning av regelverket. Utenriksministeren må vite, for å kunne handle i tråd med regelverket. Å nekte henne kunnskap er å gjøre situasjonen verre, ikke bedre, selv om det gjøres i god tro.
Siden dette langt fra er den første habilitetssaken for regjeringen Støre, blir saken mer alvorlig enn seg selv.
Den underbygger inntrykket av et kulturproblem og for liten bevissthet rundt regelverket. Derfor er dette en ripe i lakken for flere enn Huitfeldt. Også statsministeren, partiet og regjeringen som helhet rammes.
Derfor er det usedvanlig viktig at denne saken blir en del av kontrollkomiteens gjennomgang av hvordan denne og tidligere regjeringer arbeider med habilitet.
Huitfeldt har ikke selv kunnet berike seg på kunnskapen hun ikke har hatt.
Det skiller saken fra Ola Borten Moe som potensielt kunne utnytte kunnskap til egen vinning. Hun har ikke kunnet vite om sine bindinger, det skiller saken fra sakene til Brenna og Trettebergstuen som visste om sine direkte og indirekte bindinger.
At alle habilitetssakene er ulike, styrker inntrykket av at den totale bevisstheten rundt habilitetssaker er for dårlig. Det kan også være tilfellet i tidligere regjeringer. Det er riktig at Kontrollkomiteen også ser på dette.
At Arbeiderpartiet får nok en habilitetssak i den viktige valgkampinnspurten er ekstra ødeleggende.
Potensielt ødelegger det for mulighetene til helt uskyldige lokalpolitikere som mister posisjoner og makt i sin lokale hverdag langt unna regjeringens innerste sirkler.
– Gir svært lite økonomisk mening
Ola Borten Moe (Sp) gikk av som statsråd i sommer. Han holdt seg kun til å kjøpe aksjer for å spare på lang sikt, ifølge ham selv. Det ser ut som en fornuftig måte å få avkastning på, ifølge Henriksen.
Mens Huitfeldt-saken ser mindre tillitvekkende ut fordi ektemannen kjøper og selger aksjer ofte, forklarer Henriksen.
– Mannen hennes handlet tilsynelatende aktivt. Han kjøpte aksjer som han holdt over en svært kort periode før han solgte dem. Både finansiell og empirisk teori sier at en slik strategi gir svært lite økonomisk mening om man ikke har en informasjonsfordel, som innsideinformasjon, sier Henriksen.
Slike hemmeligheter om selskaper vil være mye mer verdifulle hvis de misbrukes for raske kjøp etter nyheter slippes, mens gevinsten blir nærmest ubetydelig for langsiktige investeringer som i Borten Moes tilfelle, ifølge Henriksen, som trekker fram et eksempel:
Kjøper man aksjer for å eie dem på sikt, la oss si 20 år, vil en aksjeopptur på 2 prosent etter en nyhet, gi 0,1 prosentpoeng ekstra gevinst hvert år. Men for den som handler ofte, er nyheten mye mer verdt.
– Hvis du vet om disse 2 prosentene, og vil selge deg ut i løpet av en uke, ville dette innebære å få en avkastning på langt over 100 prosent i løpet av ett år hvis man utnytter informasjonsfordelen. Så det er langt grovere, sier Henriksen.
Ikke uvanlig blant private sparere
Bankene opplever at mange nordmenn selger og kjøper aksjer ofte, i likhet med utenriksministerens ektemann, ifølge Nordnets investeringsøkonom Mads Johannesen.
Han har sett på listen over handler til ektemannen, og ser ingenting suspekt ved handlene som stort sett er på mellom 15.000 og 70.000 kroner.
Investeringsøkonom Mads Johannesen i Nordnet.
Foto: Nordnet– Dette er en vanlig privat sparer som er litt aktiv i aksjemarkedet. Summene er heller ikke voldsomt høye til at det gjør at man kan stille spørsmål eller at det er noe unormalt i forhold til den jevne nordmann, sier han til NRK.
