Denne kommentaren ble skrevet før statsminister Jonas Gahr Støres pressekonferanse onsdag 30. 08.2023, hvor det ble varslet nye retningslinjer for regjeringsmedlemmenes kjøp og salg av aksjer. Kommentaren ble oppdatert med ytterligere fire setninger nederst onsdag kveld.
Mannen til utenriksminister Anniken Huitfeldt, Ola Flem, har kjøpt og solgt aksjer ukentlig i halvannet år. Det er ikke småbeløp det er blitt handlet for.
Flesteparten av aksjepostene har vært på over 50.000 kroner – og mange av dem har vært på flere hundre tusen kroner.
Aksjene har vært kjøpt og solgt gjennom Flems investeringsselskap Flamo, der Flem har vært eneste eier. Han har plassert overskuddet fra sitt it-konsulentselskap inn i Flamo, som igjen har kjøpt aksjefond og enkeltaksjer.
Smått utrolig
Når man ser på hyppigheten og størrelsen på beløpene, fremstår det smått utrolig at ingen varsellamper har blinket hos hverken Flem eller Huitfeldt.
Dette er ingen småsparer som har handlet litt på hobbybasis.
Det som kanskje likevel er det aller merkeligste med både Huitfeldt-saken, og saken tidligere i sommer der Ola Borten-Moe måtte gå av på grunn av aksjehandel, er at det i det hele tatt har vært mulig å gjøre det under radaren.
Hadde ikke vært mulig
La oss ta en sammenligning med privat næringsliv og børsnoterte selskaper.
Dersom Anniken Huitfeldt hadde sittet i konsernledelsen i for eksempel børsnoterte Equinor, hadde både hun og mannen hatt meldeplikt i form av en børsmelding hver gang det hadde blitt handlet aksjer i Equinor, i henhold til verdipapirhandelloven.
Den som sitter i ledelsen har nemlig meldeplikt fordi man «jevnlig har tilgang til innsideinformasjon som direkte eller indirekte vedrører foretaket, og som har fullmakt til å treffe beslutninger på ledelsesnivå som påvirker foretakets framtidige utvikling og forretningsstrategi».
Meldeplikten gjelder personen selv og deres «nærstående». «Nærstående» er definert som ektefeller eller personer som lever sammen i et ekteskapslignende forhold, barn som forsørges eller andre slektninger som vedkommende har delt husholdning med i minst ett år på transaksjonsdatoen.
En håndbok!
I Regjeringen har man derimot ikke slike regler, man har isteden en håndbok der det står at «politisk ledelse skal generelt utvise en betydelig grad av aktsomhet ved sine disposisjoner i aksjemarkedet, uavhengig av de formelle grensene som følger av verdipapirhandelloven. Det samme gjelder politikernes nærstående».
En håndbok!
Det finnes altså ikke en lov som sier at Ola Flem må melde fra hver gang han kjøper og selger aksjer, selv om hans ektefelle er blant menneskene med aller mest makt her i landet.
Mellom seg disponerer regjeringen en pengesekk på rundt 1.500 milliarder kroner som skal fordeles hvert eneste år gjennom statsbudsjettet.
Kan rive ned verdier over natten
I tillegg bestemmer de rammene for næringslivet, gjennom skatter og ulike former for reguleringer. De kan rive ned den børsnoterte verdien på hele næringer over natten, gjennom for eksempel innføringen av en ny skatt. Slik de faktisk gjorde med lakseskatten høsten 2022.
Det er dette som kalles politikk.
Det er helt ubegripelig at reglene for eierskapet til statsråder og deres nærstående ikke er strengere enn de er.
Selv skabbete journalister og sleipe advokater, om de vil være på et visst nivå, har strengere regler enn det.
Skal statsråder kunne handle aktivt i aksjer med den kunnskapen og makten de har?
Svaret bør være enkelt.
Etter Huitfeldt-saken onsdag forrmiddag, skjerper statminister Jonas Gahr Støre retningslinjer om aksjehandel onsdag ettermiddag. Endringen skjer gjennom en oppdatering av Håndbok for politisk ledelse. Det er for tidlig å konkludere om innskjerpingen vil være tilstrekkelig, og om det er nok til å gjenreise tilliten.
Regelendringen kommer uansett på overtid.
