Bekymret for akuttsituasjonen i barnevernet

«I Norge anvendes de vanligste tvangshjemlene for akuttvedtak i rundt 1 900 tilfeller per år. Det er ca 5 om dagen (...) Akutte tvangsplasseringer har økt betydelig siden 2008 og økningen er langt større enn den øvrige tiltaksveksten».

Dette kommer frem i rapporten «Akuttarbeid i kommunalt barnevern» som Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) ga ut i 2014.

Direktør Mari Trommald sier akuttsituasjonen bekymrer direktoratet.

– En krenkelse å bli plassert utenfor hjemmet

I en serie saker har NRK satt søkelys på tre samfunnsområder med dokumentert systemsvikt. Ett av disse er barnevern.

NRK har gått gjennom forskningsrapporter, helsetilsynsrapporter, Norske offentlige utredninger, Stortingsproposisjoner og statistikker som dokumenterer problemene i barnevernet, og som burde være kjent for myndighetene.

Likevel dokumenterer rapportene at barn kan bli gående i tiltak i årevis uten at noen vet om de virker etter hensikten, at kommunene sliter med både kompetanse og gjennomføring av bekymringsmeldinger og svak ledelse.

Og nå sier Trommald og Bufdir at de er bekymret for akuttsituasjonen.

– En viktig utfordring vi har sett mye på, er økningen i akuttplasseringer de siste årene. For de minste barna har vi sett en dobling av akuttplasseringer fra 2008 til i dag, sier Trommald.

Hun sier et tiltak som akuttplassering utenfor hjemmet kan være tøft for dem som blir plassert.

– Det er en krenkelse av barnet å bli plassert akutt utenfor hjemmet. Derfor er vi i opptatt av at dette i så stor grad som mulig forebygges og gjennomføres planmessig. Det betyr at kommunene må ha en plan for hvordan de skal utføre dette i de tilfeller når det er nødvendig, sier Bufdir-direktøren.

• Les også: Cecilie hadde seks vonde år i barnevernet
• Les også: Barnevernet brukte seks å på å ta omsorgen over Jessica
• Les også: Her svikter det i barnevernet

Den planen foreligger i mange kommuner, men Bufdir ser også at mange synes å ha en svak beredskap for håndtering av akuttsituasjoner utenom ordinær arbeidstid.

Ett av problemene er at det er stor variasjon i beredskapen i norske kommuner. Bufdirs egen rapport avdekker at kun 135 av landets 428 kommuner er dekket av en eller annen form for barnevernsvakt.

De øvrige har ulike former for bakvaktordninger. Det vil si at de kan nås på telefon av politi og legevakt ved behov.

Rapporten slår også fast at oppholdstiden ved akuttplasseringer har økt.

– Blir boende i akuttiltak i månedsvis

Samtidig gjør mangel på muligheter for å sende akuttplasserte videre i systemet at ungdom blir boende lenger enn de burde på akuttinstitusjonene.

– Vi har en veileder for akuttarbeid. Den sier at oppholdet på en slik avdeling ikke skal gå utover fire uker, sier Lars Standerholen.

Han jobber på Hedmark ungdoms- og familiesenter, en akuttinstitusjon for ungdom fra 12 til 18 år.

– Men ungdommene blir ofte lenger enn det. Det ser vi på som ett av de største problemene med å jobbe på akuttinstitusjon. De får ikke... Dessverre tar det gjerne lang tid før vi kan sende dem videre, og da kan ungdom bo på akuttinsitusjoner i fire, fem, ja kanskje seks og syv måneder, sier Standerholen.

Han sier at senteret i Hedmark forsøker å jobbe etter de ti kvalitetsmålene Bufdir har satt opp i sin veilder, men at dette er en utfordring.

– Veilederen sier blant annet at stressreduksjon og forutsigbarhet er viktig i akuttarbeidet. Derfor skulle vi ønske at vi kunne si til ungdommene at nå kommer du hit, men du skal bare være her en kort periode før du skal videre. En av de største utfordringene nå blir å holde stressnivået hos ungdommene nede når det tar så lang tid å sende dem videre fra oss, sier Standerholen.