NRK Meny
Normal

Her svikter det i barnevernet

For få ressurser, meldinger som henlegges til tross for mistanke om omsorgssvikt og manglende evne til å behandle saker innenfor fristene. Dette er problemene i norsk barnevern.

Illustrasjonsfoto barnevern

Systemsviktene i barnevernet i Norge er godt dokumentert.

Foto: Scanpix/Illustrasjonsfoto / SCANPIX

«Statens helsetilsyn mener det er uakseptabelt at det er funnet så omfattende svikt i kommunenes styring og ledelse av barnevernets arbeid med barn og deres familier»

Dette er én av de dystre konklusjonene etter at Helsetilsynet gjennomførte en landsomfattende undersøkelse av kommunalt barnevern i 2011.

Dette er bare én i en lang rekke av rapporter med godt dokumentert systemsvikt i norsk barnevern.

Systemsvikt på flere nivåer

I serien «Her svikter Norge» har NRK gått gjennom forskningsrapporter, tilsynsrapporter, evalueringer, offentlige utredninger og undersøkelsesrapporter om norsk barnevern. Vi har konsentrert oss om dokumenter som er publisert i tiden 2010 til 2014, men mye av det som påpekes går også igjen i tidligere rapporter.

Gjennomgangen er dyster lesning og viser systemsvikt på flere nivå.

Og det begynner allerede på første nivå i de kommunale barnevernet.

I statistikk NRK har tatt ut fra Kostra-databasen til Statistisk sentralbyrå kommer det frem at 86 av Norges 428 kommuner bryter regelen om å gjennomføre undersøker i barnevernssaker innen tre måneder i hver tredje sak eller mer.

144 kommuner bryter regelen i hver fjerde sak eller mer.

Det er bare begynnelsen på rekken av svakheter ved kommunenes undersøkelser av barnevernssaker.

I Helsetilsynets gjennomgang i 2011 står det blant annet:

«Fylkesmennene fant eksempler på alvorlig svikt og mangler i kommunenes arbeid med undersøkelser (...). Det var eksempler på kommuner hvor undersøkelsene ble henlagt uten tiltak selv om det var alvorlig bekymring for barnets situasjon i hjemmet».

Rapporten beskriver også at flere kommuner mangler kompetanse om både undersøkelser og hvordan de skal gjennomføre samtaler med barn.

Slik fortsetter det på område etter område.

«For lite ressurser i barnevernet»

Da Riksrevisjonen skulle gjennomgå kommunalt barnevern og bruk av statlige hjelpemidler dokumenterte de at et stort flertall av fylkesmennene mener saksbehandlingskapasitet er barnevernets viktigste utfordring.

Ellen Galaasen fra Fellesorganisasjonen

Ellen Galaasen fra Fellesorganisasjonen mener ressursene ikke står i forhold til oppgavene i barnvernet.

Foto: David Vojislav Krekling / NRK

I rapporten «Det nye barnevernsbyråkratiet» fra FAFO svarte åtte av ti ansatte i såkalte fagteam, det vil si ansatte i det statlige barnevernet som jobber med flere kommuner, at ressurssituasjonen i kommunene de kjente til var «nokså dårlig» eller «svært dårlig».

I tillegg kommer dokumentasjon på manglende systemer for å oppdage egne feil og å lære av dem, at kommunale barnevern er misfornøyd med tilbudet av statlige tiltak og at de må si ja til tiltak de vet ikke er det rette for det aktuelle barn.

Valget er tiltak som ikke helt treffer eller ikke noe.

Det er også mangler når det gjelder kommunalt barneverns internkontroll. For til tross for at kommunene har vært pålagt å gjennomføre denne typen kontroll siden 2006, viser tall fra Kostra-databasen at nær én av ti kommuner ikke har innført dette i 2013.

Fem år etter at pålegget kom.

Hva meldes inn til Barnevernet
Foto: Tom G Johansen / NRK

– Jeg blir sjokkert. Internkontrollforskriften for kommunalt barnevern kom i 2006. Det er et lovbrudd ikke å ha det i orden. Hvis de tallene er riktig har tilsynet en jobb å gjøre, sier Ellen Galaasen, medlem av arbeidsutvalget og leder av seksjonen for barnevernspedagoger i Fellesorganisasjonen (FO).

Hun mener mange av forholdene som avdekkes i rapportene NRK har gått gjennom henger sammen med nettopp svak internkontroll.

– Den skal sørge for at man er operativ i forhold til lovkravene i barnevernsloven, sier Galaasen.

Hun er enig med flertallet av fylkesmennene i at det er ressurssituasjonen som er hovedutfordringen i norsk barnevern.

Henlagte meldinger
Foto: Tom G Johansen / NRK

– Problemene skyldes ikke at de ansatte ikke har kompetanse, men at vi fortsatt ikke er mange nok ansatte. Vi har hatt et barnevernsløft, men andelen som trenger hjelp fra barnevernet har også økt, og vi tror ikke vi har nok ansatte der ute. Det har både kommune og stat et ansvar for at dette er i orden. Vi hører om ansatte som kan ha opptil 40 barnevernssaker. Det gir ikke mulighet for faglig forsvarlig oppfølging av barna, sier Galaasen.

Til det kommer følgende sitat fra rapporten «Akuttarbeid i kommunalt barnevern» fra Bufdir fra 2014:

«Det er fra flere hold påpekt at barnevernssakene de siste årene er blitt langt mer komplekse, sammensatte og av større alvorlighetsgrad enn tidligere».

Lovpålagt å ha internkontroll

Solveig Horne

Barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp) sier barnevernet er styrket de siste årene.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Barne- og likestillingsminister Solveig Horne er helt klar når det gjelder internkontroll, eller mangel på sådan, i kommunene.

– Det er ikke bra når dette ikke er innført. Kommunene skal etter loven ha internkontroll, og det er viktig at fylkesmennene fører kontroll og påser at kommunene har et forsvarlig barnevern, sier Horne til NRK.

Hun mener regjering og Storting har gjort en innsats for å styrke barnevernet de siste årene. Både med øremerkede midler og økning av antall ansatte med nær 900 årsverk.

– Stortinget vedtar lovene barnevernet skal følge, men det er ute i kommunene det aller viktigste barnevernsarbeidet gjøres. Derfor er jeg glad for at vi de siste årene tverrpolitisk har satset på kommunalt barnevern gjennom blant annet øremerkede midler.

Rapporter viser at saksmengden har økt mer enn midlene. Har det dere har gjort vært nok?

– Det gjenstår å se. En styrking av antall ansatte er også en styrking for å sørge for at barna får raskere hjelp, sier Horne.

«Kan gå utover barnevernets anseelse»

Det samlede bildet av systemsvikt på flere områder og på flere nivåer innen barnevernet gir grunn til bekymring. Det kommer klart frem i Norsk offentlig utredning (NOU) 2012:5.

Den har fått navnet «Bedre beskyttelse av barns utvikling», og her står det blant annet:

«Barnevernets anseelse kan også bli skadelidende som følge av et misforhold mellom oppgaver og forventninger på den ene siden, og faktiske ressurser og kompetanse på den andre (...)».

Mari Trommald, direktør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)
Foto: David Vojislav Krekling / NRK

På spørsmål om det er nok bemanning i barnevernet, gjentar direktør Mari Trommald i Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir) det samme som statsråd Horne – at det har blitt nær 900 nye stillinger i en tjeneste som i utgangspunktet er relativt liten.

Og at det er en kraftig styrking,

– Kapasiteten har blitt økt og vi opplever at kommuneledelsene har blitt mer opptatt av barnevernet. Vårt inntrykk er at det har blitt bedre, selv om man fortsatt finner kommuner der ikke alt er på plass.

Gitt våre funn, har vi som samfunn god nok kontroll på hva kommunene tilbyr av barnevernstjenester der ute?

– Det er ikke kontrollaktivitetene som er begrensningene. Det er helt klart et lederansvar i kommunene å sørge for tilstrekkelig internkontroll for å utøve tjenestene forsvarlig.

Og det påpekes gang på gang at det ikke er som det skal.

– Vi er bekymret for hver eneste tjeneste og hver eneste gang det blir dokumentert at barnevernet ikke utøver tiltstrekkelig kvalitet i barneverntjenestene. Dette er barn som er sårbare og helt klart trenger tjenestene. Og der et lederansvar å ha høy oppmerksomhet på både internkontroll og utøvelse av tjenestene slik at barna får det de trenger, sier Trommald.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger