– Hvis dette fortsetter, er jeg er veldig bekymret for at det kan oppstå alvorlige situasjoner for en del barn, sier leder for Gullhella barne- og familiesenter i Asker, Bente Hage.
Hage frykter at situasjonen kan bli alvorlig for en del barn fremover. Det er ikke uten grunn. Tallene tyder nemlig på at covid-pandemien har påvirket barnevernstilbudet til de aller mest sårbare:
- I mars ble 152 barn akuttplassert i barnevernet. Dette gikk ned til 99 i april, en nedgang på hele 35 prosent.
- Ser vi på tallene for nye plasseringer som ikke er akutte, det kan være barn som flyttes fra et barnehjem og videre til et fosterhjem, så er det samme utviklingen der. Fra mars til april er nedgangen 36 prosent.
Utviklingen bekreftes av Hage:
– Det kan bli en alvorlig situasjon for en del barn. Vi har vært i lockdown lenge, og vi har fått vesentlig færre henvendelser til senteret. Særlig de siste tre ukene har det vært en nedgang, forteller hun.
Hun sier det var svært viktig at skolene og barnehagene nå åpnet igjen.
– Jeg tenker at det er viktig at vi kommer litt tilbake til normal tilstand, påpeker hun.
Også barneombudet
Leder for Gullhella barne- og familiesenter i Asker, Bente Hage.
Foto: NRK– Ikke blitt sett av andre
Annette, som ikke ønsker å bruke etternavnet sitt, er en annen som er bekymret over utviklingen i barnevernstjenesten under pandemien.
Kvinnen fra Asker ble beredskapsmor 1. mars i fjor og har hatt et barn boende hos seg og familien i nesten ett år.
De hadde opprinnelig planer om å ta en pause som beredskapsfamilie, men etter at koronaviruset lammet det norske samfunnet, åpner de i stedet huset på nytt og tilbyr det ledige rommet til et nytt barn.
– Vi tenker at det vil komme frem i dagen at mange barn har et behov for et annet sted å være. Vil da være disponible for barn med behov.
– Hver gang telefonen ringer nå, så skvetter jeg litt. Da tenker jeg at nå kan det være at det kommer et barn, smiler hun.
Annette er bekymret over den kraftige nedgangen i henvendelser til barnevernet under koronasmitten.
– Jeg tenker at det er mange barn som ikke har vært på skolen, og som ikke har blitt sett av andre, forklarer hun.
Les også:
Annette er beredskapsmor og bekymret over utviklingen.
Urolig for utviklingen
Mari Trommald, direktør, barne,-ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir), sier at direktoratet har vært urolig for utviklingen lenge.
– Dette kan være veldig alvorlig. Dette kan handle om barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep, barn som har vært utsatt for vold, og som nå har vært hjemme og som ingen faktisk ser, sier hun.
– Vi ble bekymret straks pandemien slo til, og har fulgt opp veldig tett hvordan disse tallene ser ut. Det vi ser er at kommunene får færre bekymringsmeldinger fra befolkningen enn det de ellers får. Det resulterer i at færre barn får muligheter til å bli plassert i beredskapshjem eller lignende, sa Trommald da hun ble intervjuet i Dagsrevyen.
Les også:
