Lovforslaget gir barn rett til å få vite om deres foreldre er psykisk syke og rett til å få hjelp hvis foreldre lider av alvorlig sykdom. I dag har helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad sendt lovforslaget til høring.
– Lovforslaget skal bidra til å ivareta barns behov når foreldrene har psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade, sier Brustad.
Ekspressfart
- Nå skal barn bli tatt på samme alvor og bli sett og hørt som voksne. Hittil har de ofte blitt holdt utenfor og følt seg usynliggjort. Det skal det nå bli slutt på, sier statsråden.
Helse- og omsorgsministeren har satt høringsfrist til 22. august og forsikrer at lovforslaget vil bli fremmet for Stortinget i ekspressfart.
Even Andre Karlsen og Kamilla Andersen har begge fedre med psykiske lidelser.
- Nå blir vi endelig tatt på alvor, sier de.
Nå bidrar deres erfaringer til at andre kan få en bedre barndom.
Se innslaget med ungdommene her:
Ungdommene er to av 15.000 barn her i landet med en av foreldrene innlagt på sykehus eller behandlingsinstitusjon for psykiske lidelser, rusavhengighet eller begge deler.
130.000 familier i Norge har et eller flere medlemmer med slike problemer. 200.000 barn og unge har foreldre som ruser seg på en eller annen måte.
Taushetsplikten berøres
Forfatter Paal-André Grinderud har jobbet mot lovforslaget i atten år.
Lovforslaget blir kalt et gjennombrudd for barnefamilier hvor foreldrene er ute av stand til å ta ansvar.
Dette krever blant annet endringer i reglene om helsepersonellets taushetsplikt.
Forfatter Paal-André Grinderud bodde fra alderen 10-15 alene sammen med sin alkoholiserte mor, og tok seg av henne. Han har jobbet frem mot lovforslaget i atten år.
- Taushetsplikten er en grunnleggende verdi, men blir ofte et hinder som barn lider under, sier han.
Grinderud driver Wanda-senteret og PAG-stiftelsen, som begge arbeider for disse utsatte barna. Senterets og stiftelsens målsetting er å bistå lokale krefter med råd, veiledning og økonomi til oppstart av prosjekter for å hjelpe barn av rusmisbrukende foreldre.
- Det blir enklere for spesialister, som har riktige briller på, å få tak i barn og unge, sier Grinderud.
At tematikken kommer frem i lyset vil også gi en positiv effekt i befolkningen ellers, mener Grinderud.
- Det gjør at det blir samtaler om temaet, rundt på skolene, i nabolaget. At det vanskelige og vonde blir mindre tabubelagt gjør det lettere for barna og snakke om hva som feiler mor, sier Grinderud.
Nett TV:
Symbolsk effekt
Spesialisthelsetjenesten skal i tillegg ha helsepersonell med spesielt ansvar for å følge opp barn, såkalt barneansvarlig personell.
Overlege i psykiatri på Ullevål sykehus Jo Erik Brøyn stiller seg skeptisk til forslaget. Som nestleder i Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening ser han ikke at Sylvia Brustads utspill vil ha noe mer enn en symbolsk effekt.
- Jeg tror ikke en enkelt person ved sykehuset har kapasitet til å fange opp alle barn som trenger hjelp, sier Brøyn.
Grinderud mener imidlertig at forslaget vil lette arbeidet for de mange frivillige og organisasjoner som arbeider med dette.
- Barna blir gitt en sjanse og en rett de før ikke har hatt, sier Grinderud.
- Men det er jo klart at statsråden har tatt på seg et stort ansvar, det stilles store forventninger til lovforslaget, avslutter han.
