Hopp til innhold

To år etter hastevedtaket: Bare seks prosent av asylsøkerne på Storskog returnert til Russland

I 2015 hastebehandlet Stortinget en endring i utlendingsloven, slik at mange av asylsøkerne som kom over Storskog kunne returneres til Russland. I dag er bare seks prosent sendt tilbake.

Georg fra Syria får asylsøknaden sin realitetsbehandlet i Norge. Her på asylmottak i Kaupanger

SØKNAD BEHANDLES: Georges kom til Norge for 2,5 år siden over grensa på Storskog. I dag har han fortsatt oppholdstillatelse i Russland, men har likevel fått beskjed om at søknaden hans skal realitetsbehandles. I dag bor han på asylmottaket i Kaupanger i Sogn og Fjordane.

Foto: Sondre Dalaker / NRK

Høsten 2015 kom 5439 asylsøkere syklende over grensa ved Storskog fra Russland. Stortinget endret loven 20. november 2015, slik at asylsøkere som kommer til Norge med opphold fra et trygt tredjeland kan bli returnert fra Norge til dette landet.

Men etter lovendringen, som Stortinget hastebehandlet på under to uker, har bare seks prosent av de 5439 asylsøkerne blitt sendt tilbake til Russland. Russland har nektet å ta imot asylsøkerne, og de fleste får sakene sine behandlet i Norge likevel.

Tall NRK har fått fra Politiets utlendingsenhet (PU) viser at antall returer til Russland har falt kraftig de siste to årene.

  • 2015: 272 personer
  • 2016: 55 personer
  • 2017: 5 personer i 2017.

Totalt har altså 332 personer blitt returnert til Russland siden 2015. På spørsmål om hvor mange av storskogasylantene som fortsatt er i Norge, svarer PU:

– Totalt er 918 personer som kom over Storskog uttransportert fra Norge. Det antas at mange har forlatt Norge. Noen av frykt for uttransport, men mange brukte også Norge som transittland på reisen mot andre europeiske land. Det er også en del som har fått opphold.

Ifølge politiet er mange av de uttransporterte asylsøkerne returnert til andre land enn Russland.

– Store negative konsekvenser

– Her har man brukt en masse norske skattepenger på å gjøre noe som er et slag i lufta. Dette vedtaket har fått store negative konsekvenser, og ingen positive, sier asyladvokat Brynjulf Risnes.

Han mener at lovendringene som ble gjort i 2015 ikke var tilpasset virkeligheten. Risnes mener at man burde ha behandlet søknadene til asylsøkerne med en gang.

– Man må lage regler innenfor rammer som virkeligheten tillater. Her er det mange andre typer tiltak man kunne ha brukt ressurser på, istedenfor å innføre en politikk som det nå viser seg at ikke var mulig å gjennomføre, fortsetter han.

Får behandlet søknad etter 2,5 år

Georges fra Syria har akkurat fått vite at hans asylsøknad skal realitetsbehandles i Norge. Han er blant de siste av asylsøkerne som kom over Storskog som får behandlet søknadene sin.

Han har fortsatt oppholdstillatelse i Russland, men får søknaden behandlet i Norge fordi Russland har nektet å ta imot asylsøkere fra Norge.

George fra Syria sitter på asylmottak i Kaupanger og venter på at søknaden skal bli behandlet ferdig

FAMILIEGJENFORENING: Georges håper at han snart kan få se familien igjen, som fortsatt bor i Homs i Syria. Da han flyktet hadde han ikke trodd at det skulle ta 2,5 år før søknaden hans skulle bli behandlet.

Foto: Sondre Dalaker / NRK

– Dette er veldig gode nyheter for meg, de kommer ikke til å sende meg til Russland igjen. Hvis de sender meg til Russland, kommer de til å sende meg til Syria med en gang, sier han.

Det er 2,5 år siden han kom til Norge over grensa på Storskog, og han bor i dag på et asylmottak i Kaupanger i Sogn og Fjordane.

Opp i Stortinget i dag

I dag bestemmer Stortinget om de skal fortsette med de midlertidige asylinnstrammingene fra 2015. Det ble bestemt den gangen at saken skulle vurderes på nytt etter to år.

Statssekretær for innvandrings – og integreringsministeren Torkil Åmland mener at Stortinget bør opprettholde lovendringen fra 2015. Han mener at det var riktig å innføre den skjerpende instruksen i 2015, og at det fortsatt er en prinsipielt viktig sak.

– Det er prinsipielt viktig, at hvis man kommer fra et trygt tredje land, skal det ikke være grunnlag for å realitetsbehandle søknaden. Da er det en åpenbar grunnløs søknad, sier han.

AKTUELT NÅ