Bhatti brøt sammen i retten – fortalte om død sønn

– Ja, Bhatti. Da er det oss igjen, holdt jeg på å si, sier dommer Kim Heger.

Arfan Bhatti har lekt katt og mus med PST i årevis.

Nå sitter «Norges mest frikjente mann» i vitneboksen i sal 250 i Oslo tingrett.

Heger var dommer også da Bhatti ble frikjent for terror i 2008.

I dag er Bhatti tiltalt for medvirkning til grov terror og for forsøk på å inngå avtale om ytterligere terrorangrep. Han nekter straffskyld for hele tiltalen.

To ble drept og flere skadd under skytingen 25. juni 2022. Bhatti risikerer 30 års fengsel, og påtalemyndigheten har varslet at de kan be om forvaringsstraff.

– Jeg skal prøve å gjøre det så pedagogisk og kronologisk som mulig, sier Bhatti innledningsvis.

Forlot retten gråtende

Bhatti forteller om et kortvarig ekteskap til Aisha Kausar. Hun er i dag siktet i forbindelse med angrepet i 2022. Kausar nekter for å være involvert i angrepet.

Bhatti og Kausar fikk en sønn sammen, som hun tok med seg til Syria i 2014.

– Jeg gjorde alt jeg kunne for å få barnet tilbake hit, sier Bhatti.

– Det skjer jo ikke. Barnet mitt kommer jo ikke tilbake, sier Bhatti, før han bryter sammen.

I Syria skal barnet ha blitt mishandlet av en annen kjent norsk islamist. I avhør har en annen kvinne forklart at mannen slo barnet gjentatte ganger med slag av ulik styrke.

Bare fire måneder etter at gutten ble tatt med til Syria, døde han. Saken har blitt etterforsket i Norge. Den ble henlagt fordi den mistenkte antas å være død.

Dommer Heger spør hva som skjer, og prøver å fortsette utspørringen. Bhatti gir uttrykk for at han ikke klarer å fortsette.

Han gnir seg i øynene, tørker tårer og stopper opp i forklaringen sin.

– Det er første gang jeg snakker om det, sier Bhatti mens han kremter.

– Vil du ha en pause eller skal vi prøve å ta denne bolken? spør dommer Heger.

Så reiser Bhatti seg og forlater rettssalen.

Etter en kort pause er han tilbake i rettssalen, og konfererer med forsvarerne før han setter seg i vitneboksen igjen.

Bhatti snufser fortsatt når han forklarer seg om barnet etter pausen.

– Jeg har ikke snakket med noen om dette på ti år, så det er litt vanskelig.

– Ja, det forstår jeg, sier dommer Heger.

– Barnet kom aldri tilbake, sier Bhatti, fortsatt tydelig preget.

– Jeg har minglet med homofile

Zaniar Matapour ble i fjor dømt for grov terror etter skytingen i Oslo 25. juni 2022.

Skytingen skjedde under Oslo pride, og et av målene var det skeive utestedet London pub.

Bhatti sier i retten at han ikke har homofile i sitt fiendebilde.

– Jeg har minglet med homofile, sier Bhatti.

Han sier han har hatt homofile i sin omgangskrets og ikke har hatt problemer med dem.

Samme dag som terrorangrepet i 2022, omtalte NRK at Bhatti hadde lagt ut sitater om drap på homofile på Facebook kort tid før skytingen.

Bhattis forsvarer Bernt Heiberg i Elden Advokatfirma har sagt at de mener «hevn mot politiet» var en mer sannsynlig motivasjon for angrepet i Oslo.

Er kritisk mot pride

Senere i forklaringen sier derimot Bhatti at han er kritisk mot pride.

– Ja, jeg er kritisk til pride. At voksne mennesker er i hundemasker og kjettinger. Jeg vil ikke at barna mine skal se det der, sier Bhatti.

Han gjentar likevel at han ikke har hat mot homofile, og sier han ikke støtter angrepet i 2022.

– Jeg kan ikke ta ansvar for en annen manns handling. Det kan jeg ikke gjøre. Jeg kan ikke svelge noe som ikke er faktum, sier Bhatti.

«Hadde gangstermentalitet»

Bhatti sier han vil gi et bakgrunnsbilde av sitt liv og sin historie generelt.

Han starter derfor med å fortelle om ungdomsårene. Om at han «havnet i feil miljø», og at familien på et tidspunkt sendte ham til Pakistan.

– Første gang jeg kom borti et gjengmiljø var i 1994. Alt media har skrevet om at jeg gjorde det siden 13-årsalderen, er helt feil, sier Bhatti.

– Jeg hadde en mentalitet på den tiden, en gangstermentalitet. Som viste seg i handlingene jeg begikk, sier han.

Da han var 16, utførte han grov vold mot en butikkeier i Oslo.

Han knuste en flaske i hodet på butikkeieren og knivstakk ham flere ganger. Bhatti ble dømt til fengsel for dette.

– Den perioden jeg var i fengsel, bygde meg også i sterkere grad i negativ retning, på grunn av miljøet som var i Oslo fengsel på den tiden, sier Bhatti.

– Praktiserende, ikke ekstrem

Bhatti forteller videre om hvordan han ikke kom tilbake til fengselet under en permisjon i 2001.

Han sonet på Ila, og skulle vurderes for prøveløslatelse.

Han ble ikke prøveløslatt. Og under en permisjon dro han altså til Pakistan.

Videre utover 2000-tallet begynte han å praktiserte Islam i større grad enn tidligere, forklarer Bhatti.

– Jeg var praktiserende, ikke ekstrem, sier Bhatti.

Han sier han da hadde «en fot i hver leir» i gjengmiljøet og Islam. Han forteller at han også gikk på religiøs skole.

– Men det var ingen militær trening, eller ingen fysisk trening der, sier Bhatti.

Erkjenner «krass ordbruk»

Bhatti trekker særlig frem demonstrasjonen med Profetens Ummah i 2012. Da stod Bhatti utenfor Stortinget med langt skjegg og demonstrerte mot Norges deltakelse i Nato.

– Der var det krass ordbruk. Ikke ulovlig, men jeg skjønner at folk kan være uenige. Den demonstrasjonen var første gang jeg ble offentlig avbildet med skjegget. Og siden ordene kom fra min munn, ble det mye reaksjoner, sier Bhatti.

– Hva sa du da? spør dommer Heger.

– Jeg husker ikke, men det var mye om at man skulle trekke seg ut. Og hvis ikke de trekker seg ut, er Norges sikkerhet også truet. Noe i den retningen.

Forteller om vennskap med Matapour

Bhatti og terrordømte Zaniar Matapour er blitt beskrevet som venner. Bhatti er tiltalt for å ha bidratt til at Matapour utførte angrepet i juni 2022.

Bhatti sier han ble introdusert til Matapour for første gang i 2016, og at de hadde sporadisk kontakt i årene etter.

– Han er ikke en omgangsvenn, han er ikke en jeg gikk ut og spiste middager med, sier Bhatti om forholdet deres fra 2016 til 2021.

– I den periode var det ingen relasjon mellom meg og Zaniar, annet enn «hei og hå», eller vi kunne møtes på Grønland med han som introduserte oss og ta en matbit, sier Bhatti.

«Lang forklaring»

Første dag i rettssaken mot ham sa Bhatti at han ville gi en «lang forklaring». Han har ikke latt seg avhøre av politiet siden de hentet ham hjem til Norge i mai i fjor.

Bhatti er kledd i blå olaskjorte onsdag.

Han samtykket til å bli tatt bilde av før retten ble satt første dag, og i det han satte seg i vitneboksen onsdag.