Hopp til innhold

Rosenqvist: – Dette er en scene for ham

Anders Behring Breivik er fremdeles farlig og ikke til å stole på, mener psykiater Randi Rosenqvist.

Intervju med Rosenqvist etter hun har vitnet i retten.

Psykiater Randi Rosenqvist sier at forskjellen på Breivik i cella i forhold til hva man ser i retten er stor.

– Dette er en scene for ham. Han har sett frem til å vise verden at han stadig er der og må regnes med, sier hun.

Rosenqvist har gjort en rekke risikovurderinger av Breivik siden 2011.

Konklusjonen i dag er i samsvar med den hun flere ganger har framført for retten. Hun mener det er nærliggende fare for at Breivik på nytt kan begå alvorlig kriminalitet og anbefaler ikke prøveløslatelse.

Mener Breivik fortsatt er farlig

– Statistisk sett er muligheten for ny voldsutøvelse høy ved eventuell prøveløslatelse, konkluderer Randi Rosenqvist og sier at man ikke kan vite hva Breivik vil gjøre med en eventuell prøveløslatelse.

Rosenqvist mener Breivik kan utøve ny vold.

– Han kan når som helst finne at militante tiltak igjen er å foretrekke, sier hun.

Randi Rosenqvist mener Breivik har samme diagnose som han har hatt hele tiden. Hun sier at Breivik har autistiske trekk, men at den viktige diagnosen er «dyssosial og narsissistisk personlighetsforstyrrelse» som har veldig selvforherligende trekk.

Rosenqvist om diagnose.

Samtidig sier Rosenqvist at han er rigid og skifter taktikk etter hva han finner formålstjenlig.

Hun sier at han ikke er konsistent, og at man ikke kan stole på ham.

Rettspsykiateren sier hun er forbauset over hvor lite emosjonell han er når han snakker om at han skal sitte i fengsel i 50 år, og konkluderer at Breivik er helt uten reell empati.

– Han scorer som en sannsynlig psykopat, sier Rosenqvist.

Om diagnostikken, sier Rosenqvist at det han scorer som en sannsynlig psykopat.

Breivik ristet tydelig på hodet da han hørte på psykiaterens vurdering av ham på dette punktet.

Protestaksjon i fengselet

Ifølge Rosenqvist har Breivik hatt tre perioder med sivil ulydighet. Blant annet i 2018 da han hadde sølt med avføring.

– Det varte ikke så lenge og det var nok mer ubehagelig for ham enn for fengselet. Han ba om plasthansker for å slippe å ta på sin egen avføring, det fikk han ikke.

Rettsbehandling av terrordømte Anders Behring Breiviks krav om prøveløslatelse

Randi Rosenqvist under rettsbehandling av terrordømte Anders Behring Breiviks krav om prøveløslatelse

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Breivik fortalte selv om dette tidligere i retten da forsvareren hans Øystein Storrvik spurte Breivik om han kunne ha kontakt med noen med like interesser uten å bryte regler.

– Jeg hadde en protestaksjon i 2018 med ikkevoldelig virkemidler der jeg brukte avføring til å lage hakekors. Det var etter kopi fra en IRA-aksjon fra 1979. Det fungerte veldig dårlig, for jeg endte opp med å bli deprimert av det. Det fungerte ikke og jeg rundet av på egen hånd, sa han.

– Utenom det har jeg fulgt alle regler. Jeg er villig til å følge regler, la han til.

Rosenqvist mener at Breivik alt i alt har hatt en mild soningstid, men er kritisk til at han er i arbeidscellen i mange timer og jobber med organisasjonsplaner.

– Noen studenter som ville misunt ham.

– Jeg tror det forsterker hans politiske analyse. Han sitter på sett og vis i sin egen boble og tror at bare han sier ting mange nok ganger, så blir det sant, sa hun.

Vurderer overføring

Også fengselet konkluderer med at det er nærliggende fare for vold eller terror dersom han løslates.

– På bakgrunn av det ovennevnte mener fengslet at det er nærliggende fare for at han på nytt vil begå alvorlige forbrytelser han er dømt for om han løslates på det nåværende tidspunkt, sier Emily Krokann, jurist i Kriminalomsorgen.

Rettsbehandling av terrordømte Anders Behring Breiviks krav om prøveløslatelse. Jurist i Kriminalomsorgen Emily Krokann under andre dag av rettssaken der terrordømte Anders Behring Breivik begjærer seg prøveløslatt.

Emily Krokann, jurist i Kriminalomsorgen.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Breiviks forsvarer Øystein Storrvik, stilte spørsmål både til Rosenqvist og Krokann om soningsforholdene.

Storrvik spurte om hvordan kriminalomsorgen oppfyller kriteriene i forskriften om at han skal ha kontakt med omverdenen for å tilpasse seg et liv i frihet, og om det er noe alternativ til prøveløslatelse.

– Vi tar sikte på å vurdere en overføring til et annet fengsel med at annet soningsregime, svarte Krokann men understreket at hun ikkje kjenner detaljene i hva som ligger i dette.

Rettsbehandling av terrordømte Anders Behring Breiviks krav om prøveløslatelse

FORSVARER: Øystein Storrvik er Anders Behring Breiviks forsvarer.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Forsvarer Øystein Storrvik sier de opplever at prosessen går i negativ retning når det gjelder soningen for Breivik.

– Min oppfatning er at regimet er blitt for strengt, sier Storrvik til NRK.

Han mener Breivik bør ha kontakt med flere mennesker, selv om han lever med særlig høy sikkerhet. Han sier at kontakten har gått nedover fordi man har hatt en del kriterier som er umulige å praktisere.

– Det gjelder det med at man skal kjenne folk før 22. juli 2011, og ikke ha noen sympati for ham. Da stopper det, og da blir det ingen progresjon sikte på frihet, sier Storrvik.

Åpen for kontakt med Breivik

Pär Öberg var det første vitnet i retten i dag. Han sa at han og organisasjonen er åpne for kontakt med Anders Behring Breivik. Han vitnet i retten via telefon.

– Vi dømmer ingen mennesker. Vi kan absolutt ha kontakt med Breivik, svarer Pär Öberg på spørsmål om organisasjonen vil kunne ha kontakt med Breivik etter lettelser.

Öberg er profilert medlem av den nazistiske organisasjonen Den nordiske motstandsbevegelsen i Sverige og vitnet på telefon etter Storrviks spørsmål.

Pär Öberg og Haakon Forwald forlater intervjuavtale med NRK

Pär Öberg (til venstre) går fra en intervjuavtale med NRK i 2017.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

I retten sa Öberg at han ikke kjenner Breivik, men at han er åpen for å ha sosial kontakt med ham.

Pär Öbeg sa videre at han gjerne brevveksler med Breivik og sier at han ikke tror brev og sosialkontakt er en sikkerhetsrisiko.

– Jeg lever i den tro at det helt motsatt. Om man får diskutert sine mål bobler det ikke over. Det burde samfunnet tenke på i større grad.

Dette skjedde i retten onsdag.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ