Alvorlige spiseforstyrrelser fyller psykiatrien: – Kapasiteten er sprengt

– Kapasiteten her er helt sprengt, sier overlege og medisinskfaglig rådgiver, Ruth-Kari Ramleth.

Hun jobber ved barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) på Oslo universitetssykehus. På Gaustad i Oslo ligger en døgnbemannet klinikk, som er åpen for henviste ungdommer med alle slags psykiske utfordringer.

– Men siden jul har den stort sett fungert som en enhet for spiseforstyrrelser.

Den har vanligvis seks sengeplasser, men akkurat nå er sju personer innlagt. På akuttposten i etasjen over er det fem plasser, men tidvis har det vært 11 personer der samtidig.

Sykere barn i hele landet

– De som kommer har alvorlige symptombilder og krever intensiv behandling over lengre tid, forklarer hun.

Over hele landet opplever sykehusene flere ungdommer med psykiske utfordringer.

Både angst og depresjon går igjen, men samtlige melder om en økning i tilfeller av alvorlige spiseforstyrrelser.

Jo lengre tid en pasient trenger på behandlingen, jo lengre blir køen for dem som må vente på å få plass til sin planlagte behandling.

Flere av institusjonene NRK har snakket med melder om overkommelige ventekøer nå, men sier de har stort arbeidspress og frykter ventelistene vil bli lengre om det samme trykket fortsetter.

– Våre medarbeidere gjør en formidabel innsats og vi har svært høy aktivitet. Det medfører likevel en økt ventetid for våre pasienter og kapasitetsutfordringer som gjør at vi har meldt flere fristbrudd, sier avdelingsleder Daniel Mørch ved BUP på Nordlandssykehuset.

Mener ikke alle får hjelp

For organisasjonen Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS) merker de også en enorm pågang fra de under 18 år.

92 prosent flere ungdommer tok kontakt de første fem månedene i år sammenlignet med samme tid i fjor.

Mange av dem som kontakter ROS sier de ikke får behandling andre steder.

– Det kan være fordi det er vanskelig for dem å snakke om det problematiske forholdet til mat med fastlegen. Det er mye skam og tabu knyttet til spiseforstyrrelser, sier generalsekretær Irene Kingswick.

– Noen prøver å formidle problemet til legen men opplever at de ikke blir møtt eller forstått. Andre igjen blir henvist videre til spesialisthelsetjenesten, men får avslag eller beskjed om at det er lang ventetid, sier hun.

Tror pandemien har skylda

– Det er jo nærliggende å si at dette er virkningene av covid-pandemien, men det kan vi ikke vite sikkert, sier Ramleth.

Anne-Pia Lystrup hadde selv alvorlig anoreksi i slutten av tenårene. Hun er i dag frisk, jobber med å fortelle om sine erfaringer, og er frivillig for ROS.

– Usikkerhet og uforutsigbarheten som følger med en pandemi er noe de med spiseforstyrrelser synes er utfordrende. Mange bruker mat, kropp og vekt for å regulere følelsene, sier hun.

Både i Oslo og flere andre steder er det bevilget penger og ansatt flere for å hjelpe de som trenger det. Men opplæring tar tid, og det er ikke optimalt for pasientene at mange er innlagt samtidig.

– Alle får forsvarlig behandling, men ikke nødvendigvis optimal behandling. Og ikke så fort som vi skulle ønske, sier Ramleth.