Har lett med lys og lykte etter "lomme-saker"

En av de sentrale etterforskerne i "Lommemann-saken", Inger-Lise Brøste Fossnes, har i nær to år lett i politiets sentrale registreringssystem (STRASAK) som dekker alle lovbrudd registrert ved politidistriktene, dessuten i politiets operasjonslogg og etterretningsregistre.

Formålet har vært å se om det i tiden etter Erik Andersen ble pågrepet finnes sedelighetssaker hvor lignende fremgangsmåte eller modus har vært brukt.

Lomme + hjelp + lete

– Jeg foretok ulike typer søk. Åpne søk som "lomme" generelt og "lomme" pluss "sedelighet", "lomme" pluss "hjelp" pluss "lete". "Masturbere", "lokke", "narre" og "lure" og mange flere, forteller hun retten.

Et tosifret antall søkeord, alene og kombinert, åpne og innsnevrede søk. I snart to år har hun lest gjennom treffsakene og systematiser dem.

– Så langt vi har kunnet finne er det bare fire treff på saker som har noe lik fremgangsmåte, sier Fossnes.

Hun presiserer at det er retningslinjer for hvordan slike søk gjøres. Hun er også klar på at det ikke er opp til henne, men til retten å ta stilling hvordan funnene skal vurderes.

• Les også: Slik tok de ham

Rykende fersksaker

Rapporten til Fossnes er så fersk at den er datert 01.02.2010. Tidsperioden hun har undersøkt er de drøye to årene mellom denne datoen og datoen for pågripelsen av Andersen, 18.01.2008.

Retten fikk i dag høre hva som kjennetegnet funnene fra rapporten, det vil si fire saker fra perioden januar 2008 til mars 2009, altså etter at Erik Andersen var blitt pågrepet.

I ett av tilfellene, var koblingen så iøynefallende at "Ny lommemann?" var notert i parentes i politiets dokumenter.

Oppdiktet

– Noen jenter i Hedmark sa de ble oppsøkt av en mann ved noen boligblokker. Han skal ha bedt dem ta nedi lommene hans, noe de gjorde. Den ene jenta sa det luktet vondt på hendene hennes etterpå, forteller Fossnes.

Fossnes sier politiet tok jentene på alvor og etterforsket saken grundig.

– Men i avhør innrømmet jentene at de hadde hørt noen voksne snakke om "Lommemann-saken", som var mye i mediene den gang, og at historien var oppdiktet, sier hun.

– Stemmer det at i de andre tre sakene kom det ikke lenger enn til "spørrestadiet", og ikke noe mer, vil aktor Per Egil Volledal vite.

– Ja, det er riktig, bekrefter Fossnes.

Fremgangsmåten i de resterende tre sakene har bare vært til dels likt de andre sakene som kom inn under tiltalen i "Lommemann-saken".

En mann har oppsøkt en gutt og sagt han hadde en mobil til ham i lomma, ved et annet tilfelle har det vært lokket med snop, og i det tredje tilfellet har en mannsperson spurt om hjelp til å lete etter noe i lommene.

– Ikke alle sakene ble anmeldt, og de som anmeldt ble senere henlagt på grunn av bevisets stilling, sier Fossnes.

Flere lommemenn

Forsvaret har tidligere kjørt på, og vil trolig også under prosedyrene vektlegge påstanden om at det er flere "lommemenn" der ute. Hypotesen baseres på at vitner og fornærmede i sakene beskriver gjerningsmannen på mange ulike måter.

Andersens forsvarer Gunhild Lærum spurte også Fossnes i dag hvorfor det ikke forelå en lignende systematisk rapport fra tidspunktet hvor Andersen angivelig skal ha begått det siste seksuelle overgrepet i juli 2006 , til pågripelsen et og et halvt år etter.

Lærum har tidligere sagt at hun opplever at etterforskningen tidlig, og kanskje for å kompensere en dårlig etterforskning, blinket seg ut én mann. Så mye som saken har vært omtalt i mediene, vil det være en smal sak å kopiere fremgangsmåten, mener forsvaret.

Viktig for aktoratet

Aktoratet på sin side mener fellestrekkene i sakene er så mange. Det hevder det er én gjerningsperson som står bak alle punktene i tiltalen, og denne personen er Erik Andersen.

• Les også: Tiltalte svarte "nei" 52 ganger

Rapporten som etterforsker Fossnes la fram i dag kan bli viktig når det gjelder å bygge opp under og styrke den påstanden under prosedyrene etter påske.