Hopp til innhold

– Potensielt 700.000 gjerningsmenn

– Vi var ikke på sporet av Lommemannen i det hele tatt før vi fikk inn det avgjørende tipset, fortalte Kripos-etterforsker Håvard Aksnes i retten i dag.

Håvard Aksnes, Kripos

Politioverbetjent Håvard Aksnes bærer inn bevismaterialet i 'Lommemann-saken'.

Foto: Morten Holm / Scanpix

Rettstegning av den såkalte lommemannen i Follo tingrett.

Rettstegning av den såkalte lommemannen i Follo tingrett.

Foto: Pablo Castro / Scanpix

I Follo tingrett er aktoratet og forsvaret i gang med å høre de generelle vitnene de har stevnet i den såkalte "Lommemann-saken". Saken mot Erik Andersen startet 2. november i fjor . Retten er ferdig med å høre forklaringene til ofrene i saken.

Dom over påske

Det er ventet at sluttprosedyrene begynner rett over påske. I dag vitner blant andre tidligere politioverbetjent Håvard Aksnes fra Kripos som ledet etterforskningens andre runde i Lommemann-saken. Han forteller om veien fram mot pågripelsen av Erik Andersen i januar 2008.

I august 2006 ble Håvard Aksnes, leder for seksuelle overgrep på Kripos, varslet av de to kvinnelige etterforskerne Inger-Lise Brøste Fossnes og Kari Landrø.

De to hadde kartlagt 70 overgrepssaker hvor fremgangsmåten lignet fra perioden 2000 til 2004, men i 2004 strandet etterforskningen blant annet på grunn av manglende ressurser og støtte av kolleger på teorien om at de sto overfor en serieforbryter.

Ny sentralisert etterforskning

Etterforsker Kari Landrø hadde i mellomtiden skiftet jobb og havnet på kontoret ved siden av Aksnes i Kripos.

Når hun en dag blir kontaktet av politiet i Buskerud om tre saker, ser hun klare fellestrekk med materialet Fossnes og hun måtte slippe to år før. Da begynte ting å røre på seg i Kripos, og en ny sentralisert etterforskning ble satt i gang.

– Rammebetingelsene ble brått endret. Vi sendte en henvendelse ut til distriktene. Det viste seg at vi fikk inn saker som kunne kobles til etterforskningen fra før 2004. Moduset var likt, men Politinorge hadde ikke klart å koble sakene før, sier Aksnes.

Måtte starte fra scratch

– I starten hadde vi ikke tid til å lete etter gjerningsperson eller gjerningspersoner. I mange av sakene vi fikk samlet inn, manglet det helt grunnleggende etterforskning, så vi begynte med det, sier Aksnes.

– Sommeren 2006 var vi så "heldige" å få en fersk sak. Politiet i Sogn og Fjordane meldte inn en sak Kari Landrø fra Kripos kunne dra dit og bistå etterforskningen fra dag én og hentet inn det som trengtes av informasjon. Dette er den siste saken vi kjenner til, sier etterforskeren.

Kort tid etter valgte Kripos å gå bredt ut i media med overvåkingsbildene fra en boligblokk i Trondheim som fanget opp gjerningspersonen.

– Vi hadde ingen ting som pekte seg ut i etterforskningen. Gjerningspersonen var helt ukjent. Vi trodde det var en etnisk nordmann. Når det gjaldt høyde, dialekt og alder ga barna svar som spente veldig vidt. Det kunne potensielt være 700.000 menn der ute som kunne være vår mann, sier Aksnes.

Finne nullpunktet

Sakene var spredt geografisk over hele Sør-Norge, men etterforskerne begynte å stille seg spørsmålet: Hvorfor ikke Hordaland, hvorfor ikke Bergen, Norges nest største by?

På et seminar der alle politidistriktene var tilstede kastet de ut det samme spørsmålet - og fikk napp. Etterforskere fra Hordaland begynte å tenke bakover, på 90-tallet hadde de noen sedelighetsaker. Gjerningsmannen hadde kontaktet smågutter og bedt om hjelp tïl å fikse en bandasje.

Beslaglagt bukse fra Erik Andersens hjem i 2008.

Beslaglagt bukse fra Erik Andersens hjem i 2008 ble forelagt retten i november i fjor.

Foto: Kristine Grue Langset / NRK

– Så kom det tips om saker fra 80-tallet og midten av 70-tallet. Vi tenkte her må vi grave videre, vi måtte finne nullpunktet. Når og hvor startet det hele. Klarte vi å finne nullpunktet, kunne vi også klare å finne ut hvor personen kom fra, sier Aksnes.

I tiden som fulgte brukte Kripos aktivt media for å komme i kontakt med publikum.

– Vi fikk inn masse tips, men ikke to tips om samme gjerningsmann, sier etterforskeren.


Hadde DNA, men ingen navn

Politiet hadde fire saker i Trøndelag, Sogn og Fjordane, Buskerud og Hordaland med matchende DNA, men ingen treff i DNA-registeret.

Først i november 2007 ble det et gjennombrudd. En pensjonert lensmann i Hordaland kontaktet Aksnes og ga dem et navn på en mann som var blitt pågrepet i forbindelse med en sak på Sotra i 1999 .

– Navnet var Erik Andersen. Det navnet hadde jeg ikke vært borti før. Jeg husker godt den dagen, sier Aksnens.

Etterforskningen ble gitt høy prioritet. Mobiltelefonen til Andersen ble koblet til en basestasjon nær stedet i Sogn og Fjordane på det aktuelle tidspunktet hvor det skal ha skjedd et overgrep i en svømmehall i juli 2006.

Politiet foretok en hemmelig ransaking på Andersens bopel og skaffet seg DNA som var identiske med dem de allerede hadde i saken.

Den 11. januar 2008 ble Andersen pågrepet ved sitt hjem i Bergen.

AKTUELT NÅ