Advokat mener Tajik bør vurdere å trekke seg

– Denne saken er alvorlig, mener advokat Olav Lægreid.

Han er koordinerende advokat under rettshjelpsordningen for de mange ofrene for Nav-skandalen.

Tajik er i dag både nestleder i Arbeiderpartiet og arbeids- og inkluderingsminister. Hun er dermed også ansvarlig for Nav.

Hadia Tajik hadde pendlerboliger fra Stortinget fra 2006 til 2010. I sin første søknad krysset hun av at hun ikke hadde andre boligutgifter.

Men etter at hun var blitt gjort oppmerksom på at pendlerboligen i så fall var skattepliktig sendte hun inn en ny søknad, hvor hun la ved en leiekontrakt på en kjellerleilighet i Rogaland, skriver VG.

Avisen skriver også at Tajik aldri bodde i leiligheten eller betalte noe for den. Tajik bekrefter dette, men svarer avisen at hun bodde hos foreldrene og hadde utgifter der. Hva hun betalte for eller hvor mye, husker hun ikke.

Tajik var da 23 år gammel og arbeidet som politisk rådgiver i regjeringen.

– Tajik bør ta denne saken på stort alvor. Det er klart dette går ut over tilliten til henne som statsråd. Da bør hun vurdere de konsekvenser det er vanlig å ta. Det er å trekke seg, sier Lægreid.

Advokaten mener saken kan være mer alvorlig enn saken hvor tidligere Krf-leder Kjell Ingolf Ropstad trakk seg i fjor.

Han mener det virker spesielt at Tajik ikke husker mer av det som ble gjort.

– En Nav-klient som sier at han ikke husker, vil i hvert fall ikke bli trodd, sier Lægreid.

Svekker tilliten til politikerne

– Tajik burde opplyst at hun ikke kom til å bruke leiekontrakten, og at hun heller bodde hjemme hos foreldrene og betalte for å bo der, sier økonomiprofessor Guttorm Schelderup.

Schelderup leder senter for skatteforskning, og er bekymret for hvordan folk oppfatter slike saker.

– Jo flere slike saker vi får på bordet, jo mer går det på tilliten løs til de som styrer landet. Og det begynner etter hvert å bli mange slike saker.

Mener det ligner på Ropstad-saken

Cecilie Amdahl, partner i advokatfirmaet Schjødt, mener saken likner saken som førte til at KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad måtte gå av.

– Den har jo likhetstrekk ved at man har, som han sa, «bodd på gutterommet». Det er likhetstrekk i det at man har vanskelig for å dokumentere at man har hatt et reelt leieforhold og hatt reelle kostnader. Det er det som etter skattemyndighetenes syn er avgjørende for om du har krav på pendlerbolig uten å skatte av den fordelen, sier Amdahl til NRK.

Hun påpeker at dersom man har betalt for seg for en leilighet (hos foreldrene), så er det tilstrekkelig slik regelverket har vært praktisert.

Når det gjelder leiekontrakten der Tajik aldri bodde, mener Amdahl det ser uryddig ut. Det har Tajik også erkjent.

– Det forstyrrer bildet at man har operert med en kontrakt som viser seg å ikke være reell, det forteller hun selv til VG. Hvorfor skal man det? Det er uheldig i ettertid, sier Amdahl.

Tajik sier hun hadde reelle boutgifter

Hadia Tajik sier det var mye som skjedde på kort tid da hun ble politisk rådgiver for daværende arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap).

Det var mye praktisk som måtte ordnes, forklarer hun.

– En av tingene som jeg trengte noen dager å områ meg på, var hva som skulle være boforholdene mine hjemme i Rogaland, sier hun.

– Men så sendte du dokumentasjon på at du leide en leilighet, hvorfor sendte du den dokumentasjonen?

– På det tidspunktet så var det det jeg hadde tenkt, at jeg kanskje skulle leie og bo et annet sted enn hjemme hos foreldrene mine. Men så ble det likevel til at jeg endte opp med å bo hjemme hos foreldrene mine. Og der hadde jeg reelle boutgifter. Og jeg skulle selvfølgelig ønske i dag at jeg hadde dokumentert det bedre overfor SMK (Statsministerens kontor), svarer Tajik til NRK.

Leiekontrakten ble aldri benyttet.

– Du ga arbeidsgiver informasjon om at du bodde i en leilighet med en leiekontrakt som aldri ble innløst. Altså falsk informasjon?

– Jeg skulle selvfølgelig ønske at jeg hadde vært enda ryddigere på dokumentasjonen knyttet til boutgiftene som jeg reelt sett hadde. Men det er det vanskelig å gjøre noe med 15 år senere.

Tajik mener det sentrale er at hun hadde boutgifter i Rogaland. Og at det er viktigere enn hvilket sted hun bodde.

– Enig i at det ser uryddig ut

På spørsmål om hvilke boutgifter hun hadde hos foreldrene, svarer Tajik at det er vanskelig å være presis på dette 15 år senere.

– Du sier til SMK at du leier en leilighet, men leier aldri den leiligheten. Det ser ut som skatteplanlegging?

– Jeg er enig i at det ser uryddig ut. Jeg skulle selvfølgelig ønske at jeg ikke gjorde det. Og hvis jeg skulle gjort det på ny i dag, ville jeg håndtert det på en mye ryddigere måte. Men fakta er at jeg bodde hos foreldrene mine og hadde boutgifter, svarer hun.

– Advokat Olav Lægreid mener du bør trekke deg, hva svarer du til det?

– Det er det selvfølgelig lov å mene. Jeg skjønner at det kommer kritiske spørsmål og at det er en kritisk debatt om bruk av pendlerbolig. Men i mitt tilfelle er det i hvert fall sånn at jeg har hatt reelle boutgifter hos foreldrene mine og på den måten fulgt regelverket. Men jeg skulle selvfølgelig ønske at jeg 15 år senere på en bedre måte kunne dokumentere det, svarer Tajik.

Sier hun trengte pendlerbolig i 2019 på grunn av sikkerhet

I tillegg til VG-avsløringen om Tajiks leiekontrakt i 2006 har Aftenposten jobbet med en annen pendlerboligsak med Tajik. Den saken dreier seg om tre måneder i 2019.

Tajik har forklart at hun trengte pendlerbolig i disse månedene av sikkerhetshensyn. Tajik skulle selge en leilighet på Grünerløkka. Hun mente hun da ikke kunne bo der samtidig.

Hun forklarer at hun av sikkerhetshensyn ikke kunne «bo i egen leilighet da den lå ute for salg fra januar 2019, med åpne visninger, nedlastbar salgsoppgave med mitt navn og detaljer om boligen, tilgjengelig for alle som har internett».

Aftenposten skriver at Stortingets administrasjon ikke kan si om Tajik hadde pendlerbolig i tråd med reglene.

Da Ap-nestlederen søkte om pendlerbolig, var hun folkeregistrert i Rogaland, hvor hun eide en leilighet. Sikkerhet var ikke en del av søknaden, skriver Aftenposten.

Stortingsdirektør Marianne Andreassen var ikke klar over at Tajik eide egen bolig i Oslo de tre månedene hun bodde i stortingsleiligheten.

Andreassen sier de burde etterspurt mer informasjon, blant annet om tidspunkt for salg av egen bolig.

– Tajik har hele tiden vært åpen om sin situasjon. Vi har begge et ansvar for å opplyse hverandre. Det ubehagelige i denne saken, er at ikke vi gjorde en bedre saksbehandling. Det er beklagelig, sier Andreassen til Aftenposten.

I en epost til Aftenposten skriver Tajik:

– Aftenpostens fremstilling har tvunget meg til å stå i valget mellom å se ut som en som utnytter systemet, eller å fortelle mer detaljert om min sikkerhetssituasjon enn jeg er komfortabel med: De siste ti årene har jeg hatt ulike beskyttelsestiltak fra PST og politiet. Flere av tiltakene har vært tilknyttet bolig.

Striden mellom Aftenposten og Tajik var tema i Politisk kvarter mandag.

Hadia Tajik anklaget Aftenposten for å ha forsøkt å «skandalisere» hennes bruk av pendlerbolig. – Helt ellevilt, svarte Aftenpostens sjefredaktør om deler av anklagene fra Tajik.