– Jeg blir urolig over at vi får noen av de samme problemstillingene, som at utrykningstiden blir for lang og at operasjonssentralen ikke har nok ressurser til å håndtere slike situasjoner, sier Bøhler.
En politibil blir ledet feil av Google Maps og roter seg bort. En annen er tilgjengelig, men holdes tilbake. Samtidig sliter politiet med å forstå hva som blir sagt i telefonen, ifølge rapporten.
Jan Bøhler, som selv satt i Stortingets 22. juli-komité, sier politiet har forbedret seg de siste årene, men at viktige punkter som responstid og kommunikasjonen mellom etatene må forbedres.
– Fremdeles har vi mye å ta tak i. På Stortinget må vi bruke rapporten og se hvordan vi må forbedre dette enda mer.
– Stod ikke på aksjonsviljen
Politidirektør Benedicte Bjørnland er enig i at det finnes noen likhetstrekk mellom rapportene, men understreker at det er vesentlige punkter som ikke er like.
– Denne gangen konkluderer utvalget med at det ikke stod på aksjonsviljen til mannskapet. Der har vi øvd og trent betydelig siden 22. juli, sier hun.
Bjørnland sier at Oslopolitiet i de alle fleste sakene er godt innenfor kravet om responstid. Men denne gangen førte en rekke årsaker til at de ikke var det.
– Vi forstår at det har vært en belastning for dem som har oppholdt seg i moskeen sammen med en farlig person. Og det er vi lei oss for.
– Krevende kommunikasjon
Tidligere styremedlem og forstander i moskeen, Irfan Mushtaq, dro dit med en gang han fikk beskjed om terrorangrepet. Deretter overtok han kontakten med politiet.
Ifølge rapporten synes han kommunikasjonen med operasjonssentralen var krevende. Han mener han måtte kjempe for å bli trodd.
– Man har tillit til at politiet skal komme og hjelpe deg. Og når du møter en beredskap som selv er usikker og ikke klarer å kommunisere seg imellom, da blir man redd, sier Mushtaq til NRK.