– Storberget ville måttet gå

I dag har statsminister Jens Stoltenberg, justisminister Grete Faremo og tidligere justisminister Knut Storberget vært inne til høring om 22. juli i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.

Opposisjonspartiene, som har flertall i komiteen, har ennå ikke bestemt seg for om de skal stille et mistillitsforslag mot statsministeren.

– Nødvendig at Storberget gikk

Men én ting er de tydelige på: Storberget hadde måttet gå dersom han fortsatt var justisminister i dag.

– Det var nok en helt nødvendig handling at han gikk av, sier Høyres Per-Kristian Foss.

– Jeg ville syntes det var rart om Storbergets konklusjon hadde vært at han kunne bli sittende. Men samtidig forstår jeg at han ikke svarte på spørsmålet, sier komitéleder Anders Anundsen (Frp).

Storberget selv ville ikke svare komiteen på dette spørsmålet, fordi det var hypotetisk.

Stoltenbergs ansvar større?

Ellers er Foss fornøyd med at Storberget var tydelig på sitt ansvar og beklaget den manglende beredskapen i politiet.

Foss mener derimot at statsminister Stoltenberg erkjenner for lite ansvar for det Foss kaller «unnlatelsessynder gjennom mange år».

– Men Storberget hadde et sektoransvar. Det er vel en forskjell på det og et overordnet ansvar?

– Ja, overordnet ansvar kan sies å være enda viktigere, sier Foss.

Ingen konklusjon om mistillit

Han mener svarene fra Stoltenberg var åpne og greie, men at statsministerens definisjon av begrepet ansvar er veldig utflytende:

– «Jeg tar ansvar, men alle andre har det også, ergo blir jeg sittende». Det er en definisjon av ansvar som kan skape uklarhet nedover i systemet. Etter en hendelse som Stoltenberg selv betegner som den verste etter krigen, skulle man tro at ansvar betydde noe mer enn å fortsette som før, bare med en ny politidirektør og justisminister.

– Hva er konsekvensen av det du sier nå?

– Det får vi se i innstillingen, sier Foss, som legger til at Høyres kritikk verken er dempet eller skjerpet etter dagens høring.

Likheter med Kings Bay

Komitéleder Anundsen kaller Stoltenbergs definisjon av ansvar for «en nyskapning innenfor det parlamentariske system».

Under høringen sammenlignet han regjeringens situasjon i dag med den Gerhardsen-regjeringen var i etter Kings Bay-ulykken på Svalbard i 1963.

– Det er overraskende mange likhetstrekk når det gjelder årsaken til at regjeringen måtte gå. Vi må vurdere om det Stortinget har sagt tidligere har virkning på en sak som dette eller ikke.

Stoltenberg vil bli sittende

Statsminister Jens Stoltenberg vil i dag ikke spekulere i et eventuelt mistillitsforslag.

– Særlig ikke når opposisjonen selv ikke har konkludert på det punktet. Om de kommer med det senere, får vi forholde oss til det når det kommer, sier han.

Stoltenberg mener heller ikke det er riktig å sammenligne den politiske situasjonen etter 22. juli med det som skjedde etter Kings Bay.

– Jeg er forskjellig fra Gerhardsen, og Kings Bay er forskjellig fra 22. juli. Dessuten ønsket Gerhardsen å bli sittende som statsminister. Jeg gjør det samme, sier Stoltenberg til NRK.

Greit med harde spørsmål

I høringen ble statsministeren virkelig grillet av opposisjonens medlemmer i kontrollkomiteen. Komiteen ville vite hvorfor Stoltenberg ikke trekker seg, og om han setter sine egne interesser foran nasjonens.

Stoltenberg mener dette er spørsmål man bør være forberedt på i en slik høring.

– Jeg er ikke urolig for kritiske spørsmål i Stortinget, men for den kritiske svikten i politiet. Hadde vi bare kunnet bevilge en milliard for å bøte på det som var feil, hadde det vært enkelt. Men dette handler dessverre om svikt mange steder, i mange ledd, over mange år, sier Stoltenberg.

Kontrollkomiteen skal nå jobbe med merknader, og saksordfører legger fram sitt utkast den 18. desember. Etterpå skal komiteen drøfte utkastet. Innstillingen blir trolig lagt fram i begynnelsen av februar.