Kirkeby Hauge gikk gjennom 150 dommer fra Oslo tingrett, og hun mener ifølge avisen
at det er en tydelig trend. Hun mener at domstolen bruker informasjonen fra landrådgiverne under Utlendingsdirektoratet (UDI) for ukritisk i asylsaker, og at det sjelden er andre sakkyndige vitner i retten.Hun fikk karakteren A på masteroppgaven.
– Ensidig informasjon
–
presenterer ofte en for ensidige versjon av virkeligheten uten nødvendigvis å nevne at informasjonen er omstridt. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har sagt at retten ikke bare kan lytte til landrådgiverne, men må bygge på informasjon fra flere hold, sier Charlotte Kirkeby Hauge til avisen.Hun viser til at FNs organisasjon for flyktninger, UNCHR, blir sett på som en interesseorganisasjon, selv om Stortinget har sagt at UNCHRs anbefalinger skal veie tungt.
Hun mener det er overraskende at domstolen er så bastant i bruken av landinformasjonen. Hun forteller at hun har lest dom på dom der retten viser til hva Landinfo sier, og deretter konkluderer med at asylsøkernes forklaring ikke stemmer.
Konvertitter
Kirkeby Hauge mener dette rammer blant annet mennesker som har konvertert fra islam til kristendommen eller som har vært politisk aktiv i ulovlige organisasjoner. Hun mener dette er en fare for rettssikkerheten, og at det er risiko for at mennesker kan bli sendt hjem til tortur og nedverdigende behandling.
Masterstudenten får støtte fra advokat Brynjulf Risnes i Matrix Advokater. Han har ført utlendingssaker i Norge og for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, og er enig i at både forvaltningen og domstolen bygger på skjev og unyansert informasjon.
– Lite betryggende
– At retten omtaler UNHCR som en interesseorganisasjon er lite betryggende. Jeg tror nok det er en generell tendens til at retten har for lite kunnskaper om de ulike internasjonale aktørene og deres roller, sier Risnes.
Han mener at den norske modellen forskyver ansvaret fra dommere og beslutningstakere som UDI og klageorganet Utlendingsnemnda til Landinfo. Han har også inntrykk av at når det er andre sakkyndige enn Landinfo møter retten, så styrker det saksøkeren.
– Landinfo vil normalt tolke informasjon forsiktig eller konservativt. De vil ikke overdrive farene. Resultatet vil ofte være at Landinfo tegner et bilde som er mer positivt enn det som framgår av rapporter fra FNs høykommissær for flyktninger og andre ekspertorganer, sier Risnes.
Det har ikke lykkes Vårt Land i å få en kommentar fra Oslo tingrett.
Landinfo sier til Vårt land at de kjenner til masteroppgaven.
– Vi forsøker å være så tydelige som mulig på at noe er faktakunnskap og andre ting er gjenstand for tolkning. En del som forventes å være faktakunnskap kan også være vanskelig å komme til bunns i, sier fungerende leder Geir Skogseth.