– Jeg ble seksuelt misbrukt av en leder i Jehovas vitner

I et mørkt kott i kjelleren til en leder i menigheten skal den fem år gamle gutten ofte ha sittet innesperret.

– Det eneste jeg hadde kontakt med var min egen redsel. Jeg vet ikke hvor lenge jeg satt der. Da jeg kom ut derfra fikk jeg beskjed om at hvis jeg fortalte noen hva som hadde skjedd der inne, måtte sitte der til jeg døde.

– De seksuelle overgrepene pågikk fra jeg var fire eller fem år til jeg var nesten ti år gammel, forteller den nå 41 år gamle Bo Juel Jensen til NRK.no.

• Har du tips eller innspill om temaet? Kontakt NRKs journalister

Han vokste opp i Jehovas vitner, et trossamfunn han hevder tiltrekker seg pedofile.

NRK.no har satt søkelyset på Jehovas vitners indrejustis som ifølge flere tidligere ledere i Jehovas vitner fører til svake rutiner når det gjelder å varsle overgrep mot barn til myndighetene.

Jehovas vitners regelbok kalt «Shepherd the Flock of God» slår fast at dersom det ikke er minst to vitner til «en ugjerning», skal saken legges død. Ifølge NRK.nos kilder er det nettopp denne praksisen som ligger grunn også når det dreier seg om overgrepssaker.

– Jeg fortalte ingen om det til å begynne med. Jeg ble passet hjemme hos ham, og det foregikk over fem år. Det er ikke mer å si om det, sier han.

NRK.no har vedtaket om voldsoffererstatningen som beskriver de seksuelle overgrepene mot 41-åringen.

LES OGSÅ: Justisdepartementet: Regelverket kan stride mot straffeloven
LES OGSÅ: Dette er Jehovas Vitner

Saken henlagt - fikk erstatning

– Foreldrene mine gikk til politiet. Jeg satt tre timer i avhør, snaut ti år gammel. Etter en stund lurte jeg på hva som skjedde med saken. Foreldrene mine hadde trukket avhøret.

Jensen hevder at det var press fra menigheten som fikk foreldrene til å trekke avhøret.

– Overgriperen ble utstøtt fra vår menighet, senere ble han gjenopptatt i en annen menighet, sier han.

Ifølge voldsoffererstatningen NRK.no har fått innsyn i, ble saken henlagt på grunn av bevisets stilling. Jensen fikk en voldsoffererstatning blant annet på grunn av en tilståelse fra overgriperen. Mannen Jensen sier forgrep seg på ham ble senere dømt for overgrep mot andre barn.

– Etter å ha sonet straffen sin ble han gjenopptatt i nok en menighet, sier 41-åringen.

Pressetalsmann i Jehovas vitner, Tom Frisvold ønsker ikke å kommentere saken til Jensen uten ytterligere opplysninger, men sier følgende på generelt grunnlag:

– Jeg vil presisere at tilsynsmenn i våre menigheter går til politiet umiddelbart hvis de blir kjent med anklager om seksuelt misbruk av mindreårige. Når det gjelder personer som tidligere er dømt for seksuelt overgrep mot barn, så er det mulig at de kan bli medlemmer av menigheten. På samme måte som også andre ting i samfunnet står åpne for personer som har gjort opp for seg. Men med tanke på det de en gang gjorde, vil de ikke bli betrodd tillitsoppgaver i menigheten, sier Frisvold.

Han understreker at trossamfunnet ser på overgrep mot barn som noe avskyelig.

– For å forebygge slike ugjerninger, og for å bidra til at overgripere blir straffet, har vi justert og forbedret våre rutiner helt siden det ble økt fokus mot slike ugjerninger for noen tiår siden. Det er noe som alle organisasjoner har gjort, ikke bare Jehovas vitner, sier han videre.

– Bo Juel Jensen som driver støttegruppen for utbrytere av lukkede trossamfunn og andre kilder vi har vært i kontakt med, mener at dere tiltrekker dere pedofile. Hva sier dere til det?

– På vegne av millioner av Jehovas vitner verden over vil jeg si at et slikt utsagn oppfattes som krenkende og useriøst, sier Frisvold.

LES: Slik svarer Jehovas vitner NRK

(Artikkelen fortsetter)

– De vil ikke dra Jehovas navn ned i søla

Jensen forteller at han måtte høre på at overgriperen talte på møter i menigheten og se ham på stevner.

– Vi ble fortalt at de eldste var utpekt av Jehova. Jeg forsto ikke at en som var utpekt av Jehova kunne gjøre noe sånt.

Oppslag i aviser fra den aktuelle perioden underbygger Jensens beskrivelser av det som foregikk i menigheten.

– Jehovas vitner har en regel om at det må to eller flere vitner til for å reise sak mot en i menigheten. Overgripere har ikke et publikum. Barna har ikke sjans. Det blir ingen sak uten to vitner, da skal det legges i Jehovas hender. Politiet varsles ikke, sier han.

– Hvorfor mener du at dette ikke rapporteres til politiet?

– Fordi menigheten ikke ønsker å dra Jehovas navn ned i søla. Det viktigste er hvordan menigheten ser ut utad, forteller han.

Jensen tror ikke at situasjonen er annerledes i dag.

– Det er fortsatt regelen om to vitner som gjelder, så overgrep i Jehovas vitner dysses ned også ned i dag, sier han.

Ifølge Frisvold går Jehovas vitner umiddelbart til politiet dersom de får kjennskap til anklager om seksuelle overgrep.

– Menigheten tar kun stilling til om en person som får alvorlige anklager rettet mot seg kan fortsette som medlem av menigheten. Når menigheten tar stilling til det er det de bibelske retningslinjene som er avgjørende. Bibelen sier at det er ‘bare etter to eller tre vitners utsagn’ at menigheten kan treffe en avgjørelse i slike saker. Det er ifølge 5. Mosebok 19, vers 15, og ifølge Jesu ord i Matteus 18, vers 16, sier han.

– Mistet kontakten med datteren

Jensen er født som tredje generasjons Jehovas vitne. Han mener at overgrepene i barndommen har påvirket hans valg om å gå ut av trossamfunnet.

– Det å vokse opp i Jehovas vitner er greit, helt til man oppdager at det er noe annet der ute. Da jeg ble eldre tenkte jeg på at alle andre enn Jehovas vitner skulle dø. Det å se bilder av at barn døde i Jehovas vitners bøker og blader gjorde at jeg levde i konstant frykt.

Hans første bevisste tanke om at han ikke trodde på læren til Jehovas vitner var da han som 15-åring var på fotballkamp.

– Jeg tenkte, «hva er forskjellen på meg og de andre menneskene på fotballkampen?». Jeg trodde ikke på at jeg og mine to venner som var Jehovas vitner skulle få leve og at alle andre på tribunen skulle dø.

Men det var ikke før flere år senere han tok valget om å gå ut.

– Til slutt må du ta et valg. Det er ingen impulshandling å gå ut av Jehovas vitner. Jeg har aldri angret på det valget jeg tok, men det ble dyrere enn jeg hadde trodd. Jeg trodde ikke at jeg skulle miste kontakten med datteren min.

Han håper han at kan hjelpe andre ved å stå frem med sin historie.

– Jeg tror at mange er Jehovas vitner fordi de ikke orker å bli utstøtt. De trenger å vite at man kan ha et bra liv etter ha gått ut av Jehovas vitner.

(Artikkelen fortsetter)

Startet støttegruppe

Derfor har han startet støttegruppen Hjelpekilden. Gruppen er til for mennesker som trenger hjelp etter å ha gått ut av et lukket trossamfunn. Han sier at flere forteller om overgrep i Jehovas vitner når de tar kontakt.

– Jeg er jevnlig i kontakt med mennesker som forteller om overgrep de opplevde i Jehovas vitner da de var barn. Flere av dem forteller om overgrep som skjedde så sent som på slutten av 90-tallet.

Hjelpekilden har knyttet til seg psykologer, sosionomer og en pedagog for å hjelpe avhoppere. De har også en egen fadderordning og et kriseteam.

– Vi setter mennesker som har gått ut av et lukket trossamfunn i kontakt med hjelpeinstitusjoner. Flere som kontakter oss trenger akutt hjelp, mens andre trenger noen å snakke med. Vi har hatt folk med selvmordstanker. Da setter vi de i kontakt med en psykolog eller institusjoner som kan hjelpe.

– Hadde jeg hatt et støtteapparat da jeg gikk ut, hadde de første årene vært lettere, sier Jensen.

– Lite kunnskap om barn i lukkede trossamfunn

Barnefaglig leder i Barneombudet Camilla Kayed mener det er viktig at alle trossamfunn har gode rutiner for å avverge og melde fra om mistanke om vold og overgrep.

– Noen trossamfunn har dette allerede, mens andre ikke har utarbeidet slike rutiner. Det er derfor viktig at det gjøres grep fra myndighetenes side for å sørge for at trossamfunnene utarbeider slike, og at alle trossamfunn informerer om barns rettigheter etter barnekonvensjonen og norsk lov, sier Kayed, og understreker at hun uttaler seg generelt om lukkede trossamfunn og ikke bare om Jehovas vitner.

Hun mener det er for lite kunnskap om barn som vokser opp i isolerte trossamfunn.

– Det er viktig at institusjoner som møter barn er oppmerksomme på alle forhold i et barns liv som kan være skadelige for barnet, og melde til barnevernet dersom man har grunn til bekymring for at barn blir utsatt for alvorlig omsorgssvikt.

Hun mener det er viktig at myndighetene har redskapene til å kontrollere at trossamfunn følger norsk lov.

– Det er et tankekors at myndighetene i dag kun fører tilsyn med om pengene blir brukt på riktig måte, mens det er lite fokus på forstandernes ansvar for å hindre vold og overgrep mot barn. Her er det potensial for å sikre barns rettigheter på en bedre måte.

– I tillegg er det viktig at personer som bryter ut av isolerte trossamfunn får god hjelp og oppfølging. For alle vi har snakket med, er det et utrolig vanskelig valg å bryte ut, og de sliter med angst, depresjoner og andre psykiske vansker i lang tid, sier Kayed.