Her er bonden som støtter Listhaug

Hissige bønder har svart med eggeblokade, møkkaspredning og uthelling av melk etter bruddet i landbruksforhandlingene tirsdag. Men ikke alle bøndene er like misfornøyd med tilbudet fra landbruksminister Sylvi Listhaug.

– For den som sitter på en gård er det mye penger å hente på statlige tilskudd selv om du ikke bidrar til matproduksjon, sier Trond Kristian Refve, melkebonde fra Klepp på Jæren, til NRK.

Etter hans mening er det bra at Listhaug gjør grep som gir mindre penger til det han kaller hobbybønder, og heller gir mer til heltidsbønder som produserer kjøtt og melk.

– Har du eksempler på hva du kaller meningsløse tilskudd?

– Det verste er landbruksmidlene fra Innovasjon Norge som går til alt mulig rart som ikke har med mat å gjøre. Det finnes eksempler på de som har fått penger til å starte vevstue på gården sin. Det er meningsløst at penger ment for matproduksjon går til vås, sier Refve.

101 statlige tilskudd til bønder

Det finnes 101 ulike statlige tilskudd, opplyser Statens Landbruksforvaltning. Og per i dag er det mer enn 40.000 bønder som får tilskudd, selv om langt i fra alle bidrar til å produsere mat. Et lite fjøs med fem sauer og en liten jordlapp ved siden, er nok til å være tilskuddsberettiget bonde.

– Hvis du har en gård som er berettiget tilskudd, så utløser det blant annet arealtilskudd, avløsertilskudd, dyretilskudd, SMIL-midler, det er ganske mye å søke på når du går inni jungelen av tilskudd, sier Refve.

– Hvilket tilskudd har vært enklest å misbruke?

– Det er til dels dyretilskuddet som er enklest å misbruke. Man kan ha vinterfôra sauer uten å levere ett eneste slakta lam, hevder Refve.

Ett av grepene Listhaug gjør er nettopp å kutte i dyretilskuddet til sauebønder som ikke leverer lam.

I landbruket har man lenge brukt begrepet tilskudds-søye på sauen som er for syk eller for gammel til å avle lam, men som likevel blir stående i sauefjøset til over nyttår fordi bonden da mottar tilskudd for henne. Mange aktive sauebønder har mislikt ordningen, som bare i fjor kostet staten 60 millioner kroner.

Tause Listhaug-støttespillere

En sauebonde har kunnet spe på inntekten med 1.800 kroner per dyr ved å fôre gamle, utrangerte søyer over i et nytt år, i følge avisa Gudbrandsdølen Dagningen.

– Hvor lenge har dyretilskuddet fungert sånn?

– Så lenge jeg kan huske, sier melkebonde Refve.

NRK har vært i kontakt med en rekke bønder som sier de støtter flere av endringene som Sylvi Listhaug legger opp til i årets landbruksoppgjør. Men de ønsker ikke å fronte kritikk av dagens ordninger.

– Jeg vil ikke hisse på meg andre bønder, det kan straffe seg, sier en bonde i Sør-Trøndelag til NRK.

En landbrukseiendom defineres som et gårdsbruk på over konsesjonsgrensa på 100 mål og med minst 20 dekar dyrkbar mark.

Omsetningen fra drifta på gården må være over 20 000 kroner for å få tilskudd, men omsetningen trenger ikke være knyttet til matproduksjon.

– Finnes ingen hobbybønder

I bondeorganisasjonene avviser de at hobbybønder er et problem.

– Jeg kjenner ingen hobbybønder. Alle jeg kjenner er seriøse matprodusenter, sier leder i Norges Bonde- og småbrukarlag, Merete Furuberg.

– Det finnes ingen hobbybønder, insisterer Furuberg.

Lederen i Norges Bondelag, Nils T. Bjørke, er ikke like kategorisk, men heller ikke han anser hobbybønder som et problem.

– Det er ikke så mange og det er små beløp de får. Vi har i dag omsetningskrav, sier Bjørke.

– Men omsetningskravet er bare 20.000 kroner. Det er ikke mye?

– Det er ikke mye, men du får ikke så mye for de første dyra at folk driver med dette for å få tilskudd.

– Men det er mange som har full jobb ved siden av og ikke har noen problemer med å drive garden?

– Det er en del som arbeider dobbelt fordi de har lyst til å ta vare på kulturlandskapet og holde oppe produksjonen. Det er en viktig del av beiteressursene som gjør at man kan utnytte ressurser både lokalt og i fjellet. Hvis andre tar en ekstrajobb får de betalt for det, det synes jeg også de skal få i matproduksjonen, sier Bjørke.

Melkebonden roser Listhaug

Melkebonden fra Jæren mener Regjeringen beveger seg i riktig retning i årets jordbruksoppgjør, og viser vilje til å gjøre noe med svakhetene i dagens system.

– Bunnfradraget heves fra 3000 kroner til 6000 kroner. Det er positivt. Kuttene i arealtilskuddet bidrar også positivt til å rette opp skjevheter, mener Refve.

Han ser gjerne at regjeringen gjør flere endringer i tilskuddsordningene enn det som allerede er foreslått.

– Det er mange som er tilhengere av å pleie kulturlandskapet, det står jo i fare når arealtilskuddet endres?

– Pleie av landskap for utseendes skyld har lite med matproduksjon å gjøre. Regjeringen kan heller gi midler via Kommunal- og miljøverndepartementet til den slags pleie, avslutter bonden.