Eldreministeren mener eldreomsorgen har blitt bedre der staten betaler

Eldreminister Åse Michaelsen fra Frp er veldig fornøyd med forsøket på statlig finansiering av omsorgstjenester i kommunene.

– Det er viktigst at brukerne har fått en bedre tjeneste, sier den nye eldre- og folkehelseministeren.

Hun legger til at også de ansatte er svært fornøyde med resultatet og med samarbeidet på tvers.

Hun tolker en foreløpig evaluering av forsøket med statlig betaling som en suksess for eldreomsorgen. Forsøket er et prestisjeprosjekt for Fremskrittspartiet.

Kritikerne beskriver det som en flopp.

– Uklart om tilbudet påvirkes

Evalueringen er ikke så skråsikker:

«Det man kan si så langt er at verken gjennomgangen av statistisk materiale eller kvalitative observasjoner i kommunene gir et klart bilde av hvordan forsøket har påvirket kommunenes tjenestetilbud. De endringene vi observerer kan like gjerne tilskrives endringer i demografi og tilfeldige variasjoner».

Det skriver Kjell Egil Værnor, Per Schanche og Jonas Rusten Wang i Agenda Kaupang og Audun Gleinsvik og Rune Busch i Proba Samfunnsanalyse i evalueringen.

Økt kompetanse oppnådd

Fire av de seks kommunene som er med i forsøket, får penger av staten etter tjenestene de tilbyr eldre og andre som trenger omsorg.

Evalueringen slår fast at kommunene får økt kompetanse. Bedre systemer for hva slags tilbud den enkelte får er også oppnådd.

Regjeringen vil utvide forsøket, og eldreministeren tror på en smitteeffekt:

– Når resultatene blir viden kjent og diskutert, vil flere kommuner bli med, spår Åse Michaelsen.

Men prosjektet i de seks kommunene viser også at det er vanskelig å gi sikre kjennetegn på bedre tjenester.

LES OGSÅ: Hun blir Norges første eldreminister

– Trenger flere hender

– Det som trengs er flere varme hender. Vi trenger mer kvalitet i omsorgstjenesten, bedre eldreomsorg til flere eldre. Det sier Ingvild Kjerkol.

Arbeiderpartiets representant i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget har vært blant de argeste kritikerne av statlig betaling for kommunal omsorg.

Kritikken er ikke noe mildere i dag:

– At man gjør byråkratiske prosesser med tildelinger bedre, er vel og bra. Likevel er det feil å bruke mange hundre millioner kroner på prosjektledere, sier Kjerkol.

LES OGSÅ: Frykter sammenbrudd i helsetjenesten: – Det kan bli en dramatisk situasjon

Spørsmålstegn ved status

– Selv om vi har funnet tydelige endringer i måten pleie- og omsorgstjenester tildeles på, er det mer krevende å finne endringer i omfanget av de ulike kommunale tjenestene, skriver konsulentselskapet Agenda Kaupang i rapporten.

Rapporten analyserer hvordan utviklingen har vært det første året. Forsøket går i tre år.

Den første hovedrapporten i 2016 var en oversikt over status i kommunene ved oppstart.

LES OGSÅ: – Ukene på sykehjem var til mer skade enn nytte

LES OGSÅ: – Skattekutt vil ramme sykehjem og skoler

Forskerstøtte?

Forsker Trond Erik Lunder i Telemarksforskning sa i 2016 til Kommunal Rapport at for å kunne måle effekter av forsøket med statlig finansierte omsorgstjenester, så måtte minst 20 kommuner vært med.

Har du støtte fra forskere som sier noe annet, spurte programleder Bjørn Myklebust Michaelsen i Politisk kvarter onsdag.

– Dette er en god begynnelse. Med seks kommuner gir det oss det faglige grunnlaget for å kunne fortsette, svarte eldreministeren, og sa at de ønsker å utvide videre for å bygge enda mer kunnskap.