Vil det skal bli lettere å si nei på jobben

– Samvittighetsfrihet er en menneskerettighet for alle, ikke bare for leger, sier lege Morten Magelssen, som arbeider med en doktorgrad i medisinsk etikk.

– Også i andre yrker kan man oppleve at «dette kan jeg bare ikke være med på, her må jeg sette foten ned», sier Magelssen.

Forslaget om å gi fastleger mulighet til å reservere seg mot å henvise pasienter til abort har skapt heftig debatt. Forslaget fra Helse- og omsorgsdepartementet er sendt ut på høring.

– I helsetjenesten blir samvittighetsfriheten satt på spissen ved at det ofte handler om liv og død. Derfor er fastlegers ønske om reservasjon mot aborthenvisning godt begrunnet, sier Magelssen.

Sentralstyret i Legeforeningen har mandag besluttet at spørsmålet om reservasjonsmulighet for leger behandles på landsstyremøtet i mai.

– Bør dyrke frem en kultur for toleranse

Magelssen mener at arbeidstakere ikke bør ha juridisk rett til reservasjon, men kompromisset i fastlege-saken kan overføres til andre yrkesgrupper.

– Vi bør dyrke frem en kultur for toleranse. Hvis en arbeidstaker ber om å bli fritatt for en oppgave, og har en god grunn for det, så bør lederen innvilge det. Forutsetningen er at noen andre kan overta oppgaven, sier han.

Les også:

• Slutter hvis han må henvise til abort
• I dette fylket er bare to av 44 ordførere for reservasjonsrett for fastleger

– Tvinger oss til å gå på tvers av verdiene våre

I Sandefjord har flere lærere erfart hvordan det er å gjøre arbeidsoppgaver på tvers av sine verdier.

40 lærere nekter å følge opp kommunens vedtak om evaluering av elevene. Nå risikerer to lærere å miste jobben.

– Det har blitt et etisk dilemma, og noe jeg har grubla mye over, sa lærer Joakim Bjerkely Volden, til NRK.

Ellen Zimmermann Børresen, klubbleder for Utdanningsforbundet ved Haukerød skole i Sandefjord, mener det bør være mulig at flere yrkesgrupper får reservasjonsrett.

– Denne saken viser at det må være mulig å reservere seg i spørsmål som har med etikk å gjøre. Vi har erfart hvordan det er å ha en arbeidsgiver som tvinger oss til å gå på tvers av verdiene våre, sier hun.

– Det har ført til frustrasjon og vi er blitt veldig lite hørt av både ledere og politikere, sier Børresen.

– Må svelge noen kameler

Klubblederen mener det bør være lov å reservere seg i saker som gjelder de store spørsmålene, slik som i abort-saken, men legger til at en reservasjonsrett ikke kan gjelde i alle små saker der man er uenig.

– Man må sluke noen kameler, men i de alvorlige sakene syns jeg det er viktig at vi kan reserve oss. Dette er første gang jeg har hatt behov for å kunne reservere meg, sier hun.

Advokat Vidar Raugland arbeider med saker innenfor områdene arbeidsrett, skole-/barnehagerett og etikk.

Han syns det bør være mulig å reservere seg som arbeidstaker, og mener det bør være en romslig innstilling for det i organisasjonen.

– I gitte tilfeller må man kunne reservere seg. Likevel må vi være klar over samfunnsmandatet, så grunnlaget man reserver seg på kan ikke være noe helt sært, sier Raugland.

– Som advokat kommer møter du etiske spørsmål ofte. Hvordan opplever du det?

– Alle som er tiltalt for å ha gjort noe straffbart, har krav på en forsvarer. Likevel er det etiske retningsliner, og vi kan ikke være klienten sitt mikrofonstativ, sier han.

Frykter folk mister tillit

Politiet møter flere etiske problemstillinger i sin hverdag.

Leder i Politiets Fellesforbund Sigve Bolstad viser til saker knyttet til andre kulturer og religioner, demonstasjoner der ansatte er enig i budskapet, eller barnefordelingssaker.

Han mener likevel ikke det burde være mulig for politifolk å reservere seg.

– Vi skal tjene befolkningen. I en del viktige oppgaver der andre kan trekke seg ut, kan ikke vi det. Da risikerer vi at folk ikke stoler på politiet, sier Bolstad.

Etter det Bolstad vet, er det sjelden at politiet vegrer seg for arbeidsoppgaver på grunn av etiske spørsmål.

– Annerledes i frie yrker

Journalister må følge etiske retningslinjer for norsk presse. Og i enkelte tilfeller kan journalister reservere seg.

I Vær varsom-plakaten punkt 2.5 står det at: En redaksjonell medarbeider kan ikke pålegges å gjøre noe som strider mot egen overbevisning.

– Journalister har en form for reservasjonsrett, men hvis du jobber i en nyhetsredaksjon kan du ikke nekte å skrive om trafikkulykker fordi du ikke syns det er interessant, sier leder i Pressens Faglige Utvalg Hilde Haugsgjerd.

Det er likevel slik at en journalist kan bruke reservasjonsretten hvis det man blir bedt om å gjøre oppleves som en stor krenkelse, eller man blir bedt om å publisere en sak som får negative konsekvenser for barn.

Haugsgjerd sier man da kan vise til vær varsom-plakaten punkt 4.8: Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet.

Hun mener man ikke kan sammenligne reservasjonsretten i de ulike yrkesgruppene, og sier retten til å reservere seg kommer an på hvilken jobb man har.

– Lærere må være forpliktet til skoleverket og kan ikke la være å undervise kvinner som bruker hijab. I frie yrker som advokater og journalister er det annerledes, sier Haugsgjerd.

– Opplever du at journalister reserverer seg i etisk vanskelige saker?

– Jeg har aldri fått klage fra journalister der de har sagt de ønsker å bruke reservasjonsretten, men jeg vet gjennom min journalistiske karriere at det er journalister som yter motstand på etisk grunnlag, sier Haugsgjerd.