Regjeringsadvokaten listet opp en rekke punkter han mener er ubestridte faktum i saken Breivik har anlagt mot Staten, da han innledet sin prosedyre i Skien fengsel.
Han tegnet et bilde av en svært farlig mann, og minnet retten om at Breivik har vist en evne til å utøve ekstrem vold, og at han har en unik evne til å planlegge ekstrem vold.
– Han planla alt ned til hver minste detalj, men klarte å skjule hvert eneste spor. Ingen visste hva han planla, ingen kunne se det på ham, sa Sejersted og viste til hvordan Breivik klarte å lure folk til å tro at han skulle drive en gård på Rena.
Sejersted mener det også er et ubestridt faktum at det har vært betraktelige lempninger på soningsforholdene siden Breivik ble pågrepet.
Lempningene har ifølge Sejersted ført til at soningsforholdene på mange måter er bedre enn for andre innsatte.
– Det er ingen andre innsatte som kan prate og spille spill med de ansatte to timer med hver dag. Det er bare fordi han soner på avdeling for særlig høy sikkerhet, sa Sejersted.
– Ikke mentalt sårbar
Regjeringsadvokaten mener også at Breivik er en innsatt som ser ut til å tåle soningen bedre enn de fleste.
– Han var forberedt på dette, og er en mann med et oppdrag. Han ser på seg selv som en ung Adolf Hitler som en dag skal slippe ut og bli en fører, sa regjeringsadvokaten og pekte på Breivik.
Sejersted er på ingen måte enig i påstanden om at Breivik er så mentalt sårbar at han ikke takler soningsforholdene.
– Breivik har tålt det bra, og tydeligvis bedre enn mange andre, men det er ikke så rart. Han har et mål.
Flere ganger ristet Breivik tydelig på hodet da Sejersted hadde ordet. Sejersted påpekte også at Breivik er vant med å være alene.
– På et tidspunkt flyttet han hjem til sin mor og bodde ett år på gutterommet. Han var mye mer isolert under det året hos mor enn han noen gang har vært under soning, hevdet Sejersted.
Ressurskrevende
Regjeringsadvokaten beskrev Breivik som den mest ressurskrevende og den vanskeligste av de nærmere 4000 innsatte som til enhver tid soner i norske fengsler.
I sin prosedyre bemerket Sejersted også at Breivik klaget over soningsforholdene allerede høsten 2012, 14 måneder etter terrorangrepene.
– Han skrev at «jeg har oppført meg eksemplarisk i 14 måneder», var skuffet over at det ikke var kommet lempelser i soningen og mente seg utsatt for tortur. Det er en litt pussig påstand når man vet hva han har gjort, at han mener 14 måneder med god oppførsel skulle være nok, sa Sejersted.
- Les også:
Han hevdet også at tingretten vurderte sikkerhetstiltakene, som ble iverksatt overfor Breivik i den første tiden etter 22. juli, ble vurdert feil – og ble sett med nåtidens briller.
– Det må være en datidsvurdering. Hva var risikovurderingen på det tidspunkt man brukte håndjern? Hva visste man om Breivik da? I disse vurderingene mener vi tingretten bommer, sa Sejersted.
Samvær med andre
I retten gjorde regjeringsadvokaten rede for reglementet for soningsregimet Breivik er underlagt – avdeling for særlig høy sikkerhet (SHS). Ifølge Sejersted åpner ikke regimet for samvær andre enn innsatte på SHS.
– Det har kun vært mulig i en periode på 4–5 måneder da han hadde en medfange på SHS i Skien, sa Sejersted og la til at selv om Kriminalomsorgen har anledning til å benytte seg av den såkalte "unntakshjemmelen", har det ikke vært aktuelt i Breiviks tilfelle.
Sejersted er også svært i uenig i påstanden om at Breivik er så isolert selv om han soner på SHS.
– Han har ikke hatt samvær med andre innsatte, men han har hatt et relativt omfattende og et økende samvær med andre mennesker. Og det er disse realitetene som er avgjørende, sa Sejersted.
