Hopp til innhold

200 elever forsvinner hvert år

Mens noen av elevene som forsvinner har det bra på gode skoler i utlandet, er andre utsatt for vold og mangelfull undervisning.

Skolepult

TOMME PULTER: Hvert år står rundt 200 pulter tomme ved norske barne- og ungdomsskoler. Foreldrene har ikke varslet om hvor barna er.

Foto: Berit Roald / SCANPIX

Hvert år står rundt 200 pulter tomme i norske klasserom, ifølge norske grunnskoler. Elevene dukker ikke opp på måneder og år.

Enkelte barn blir sendt ut av landet og utsatt for omsorgssvikt, ifølge Røde Kors.

Bekymret

– Vi finner som regel ut at barnet er i utlandet, sier Margaret Westgaard, avdelingsdirektør i Oslos utdanningsetat.

Margaret Westgaard

KUNNSKAPSHULL: Margaret Westgaard i Oslo kommune sier enkelte barn som har vært i utlandet, kommer tilbake til Norge med store kunnskapshull.

Foto: Utdanningsetaten

Oslo er den kommunen i Norge som har flest saker der elever blir borte, ifølge Utdanningsdirektoratet. Hittil i år har 58 elever forsvunnet. Etter undersøkelser har kommunen funnet 44 elever i utlandet. 22 av sakene er meldt til barnevernet.

Det er ikke kjent hva som skjer med barna som forsvinner utenlands. Noen ser kommunen aldri igjen, mens andre kommer tilbake etter noen måneder, eller år. Ifølge Westgaard har enkelte av barna og ungdommene som kommer tilbake, gått på gode skoler utenfor Norges grenser. Andre har mange og store kunnskapshull.

– Det blir problematisk når barna ikke får opplæring. Blir du frarøvet det i avgjørende barneår får du et dårligere utgangspunkt for et godt liv. Vi vet at noen kommer tilbake til Norge og har mye å ta igjen.

– Utsatt for omsorgssvikt

– De sakene vi kommer i befatning med er veldig alvorlige fordi det er barn som er sendt ut av landet og opplever sosial kontroll, psykisk press og vold, sier Anne Marte Stifjeld, leder av Røde Kors-telefonen for tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.

Anne Marte Stifjeld

ALVORLIG: Enkelte av ungdommene og barna som blir sendt til utlandet er utsatt for omsorgssvikt, forteller Anne Marte Stifjeld i Røde Kors.

Foto: Privat

De siste årene har de hatt 60 saker der barn og unge er etterlatt i utlandet eller frykter at det skal skje. Det er barn født og oppvokst i Norge, og som har gått på norsk skole. Nå er de redde og vil ha hjelp. En del er i utlandet, skal giftes bort eller gå på koranskole, forteller hun og mener mer kan gjøres for denne gruppen barn og unge.

– Det er viktig med kompetanseheving i skole og barnevern for å finne de som er i faresonen. Vi ser at det er varierende kompetanse ut fra hvor i landet henvendelsen kommer fra, forteller Stifjeld.

Oppfordrer til varsling

NRKs avsløringer om forholdene flere norske unge lever under ved enkelte koranskoler i Somalia har fått varselslampene til å blinke, blant annet i Bufdir.

Mari Trommald

SI IFRA: Mari Trommald direktør i Bufdir, oppfordrer alle til å varsle barnevernet når det er fare for at barn og unge blir sendt til utlandet mot sin vilje.

Foto: Kay Myhre

– Det er ingen tvil om at tallene er større enn det barnevernstjenesten har vært klar over, sier Mari Trommald direktør i Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufdir).

Hun erkjenner at barnevernet har lite erfaring med slike utsendelser.

– Enkelte saker kunne vært unngått hvis vi kom tidligere inn, gjorde bedre vurderinger og eventuelt fikk tatt barnet ut av hjemmet hvis det var nødvendig.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger