Urix forklarer

Hvorfor skjer overgrep i krig?

Australske spesialstyrker oppførte seg som bødler i de afghanske landsbyene. Fanger ble drept og kroppene skjendet. Hvorfor skjer slikt i krig? Kunne norske soldater gjort det samme?

En australsk spesialjeger og en fange. Bildet er fra et opptak tatt med et hjelmkamera av en medsoldat.

En australsk spesialjeger og en fange. Bildet er fra et opptak tatt med et hjelmkamera av en medsoldat.

De australske spesialsoldatene i The Special Air Service Regiment (SAS) hadde montert kameraer på hjelmene sine. Opptakene er frigitt. Det er mulig å se hvordan elitestyrken utførte sine oppdrag i Afghanistan.

Soldatene fremstår i all hovedsak som dyktige og profesjonelle. De utførte en rekke farlige oppdrag på den afghanske landsbygda. I likhet med norske spesialstyrker var australierne på leting etter Taliban-krigere. De samarbeidet nært med spesialstyrker fra flere Nato-land.

Australske spesialjegere stormer en bygning under et oppdrag i Afghanistan.

Australske spesialjegere stormer en bygning under et oppdrag i Afghanistan.

Opptakene viser hvordan australierne stormet bygninger og sprengte seg gjennom dører. Pågripelsene av mistenkte ble gjort raskt og effektivt.

Men det skjedde mer under operasjonene i de små landsbyene. Spesialsoldatene utførte grove krigsforbrytelser og overgrep. De forsøkte også å holde dem skjult.

Elitesoldater ute av kontroll

I en rapport fra det australske forsvaret er det avdekket 25 hendelser som omtales som krigsforbrytelser. Til sammen ble det utført drap på 39 sivile.

Rapporten er rystende. I flere tilfeller ble sivile afghanere henrettet like etter de var pågrepet. Med bakbundne hender måtte de knele foran soldatene. Deretter ble skuddene avfyrt.

Den øverste militære sjefen i Australia, general Angus Campbell, la denne uken frem rapporten. I fire år har forsvaret etterforsket påstander om krigsforbrytelser i Afghanistan. Funnene har ført til reaksjoner over hele verden.

Den øverste militære sjefen i Australia, general Angus Campbell, la denne uken frem rapporten. I fire år har forsvaret etterforsket påstander om krigsforbrytelser i Afghanistan. Funnene har ført til reaksjoner over hele verden.

Foto: Mick Tsikas / AP

Likene av drepte afghanere ble skjendet. Ved minst ett tilfelle fikk en hund som fulgte med de australske soldatene lov til å gnage på hodet og slikke blodet fra en drept, afghansk mann. Soldatene lot hunden «få en smak».

Australierne visste hva de hadde gjort. For å skjule sine forbrytelser ble våpen og militært utstyr plassert sammen med likene. På den måten skulle sivilistene se ut som de var Taliban-krigere drept i kamp.

Er det mulig å forstå?

Hvordan kunne dette skje? Det er alvorlige brudd på krigens regelverk nedfelt i Genèvekonvensjonene. Soldatene visste hva de gjorde. De var klar over at det var ulovlig.

Det er ekstra urovekkende at det ble utført av personell fra de australske spesialstyrkene. De er, i likhet med norske spesialjegere, blant verdens best trente soldater. De får en grundig etisk opplæring før de sendes ut i krig.

Vi bør derfor forsøke å forstå. Hvorfor begår soldater fra siviliserte samfunn slike lovbrudd?

Det er forsket en del på hva som utløser krigsforbrytelser. Ofte handler det om dårlig lederskap. Det finnes eksempler der offiserer som er med ut i felt selv deltar i overgrepene. I andre tilfeller lar lederne overgrep passere. De slår ikke ned på soldater som gjør noe ulovlig.

Australske soldater på patrulje i Afghanistan. Soldatene på bildet har ingen forbindelse med rapporten som er utgitt.

Australske soldater på patrulje i Afghanistan. Soldatene på bildet har ingen forbindelse med rapporten som er utgitt.

Foto: SHAH MARAI / AFP

Andre ganger er forklaringen at soldatene ikke er forberedt på å være i en krigssone over tid. De preges av stress og frustrasjon. Hevnmotiv kan også være en årsak. Soldater som har mistet kamerater lar sinnet gå ut over uskyldige.

En annen faktor kan også være lojalitet til resten av avdelingen og et ønske om å høre til fellesskapet. Hvis nyankomne soldater er blitt en del av en gruppe som utfører krigsforbrytelser så blir de med på dette selv med visshet om at det er galt og ulovlig.

Krigsforbrytelser er også et bevis på hva krigens råskap gjør med dem som deltar. Overgrepene skjer når grensene for det som er akseptabelt blir skjøvet på. Det unormale blir normalt.

Kunne norske soldater gjort noe lignende?

Internt i Forsvaret vil de fleste svare at det naturligvis kunne skjedd. Mennesker født i Norge er ikke skrudd sammen annerledes enn mennesker fra andre land. Også nordmenn i en krigssone kan få et ønske om å påføre andre mennesker smerte og lidelse.

Norske soldater under en medaljeseremoni etter endt tjeneste i Afghanistan. Kunne noen av dem utført overgrep mot sivile? Hva gjøres for å unngå at det skjer?

Norske soldater under en medaljeseremoni etter endt tjeneste i Afghanistan. Kunne noen av dem utført overgrep mot sivile? Hva gjøres for å unngå at det skjer?

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Likevel er det svært lite sannsynlig at norske soldater kunne utført systematiske krigsforbrytelser over tid og i et slikt omfang som var tilfellet for de australske spesialjegerne.

De siste dagene har avsløringene om australierne naturligvis skapt diskusjon, også her i Norge. Både internt i Forsvaret, men også i andre fagmiljøer, har man stilt seg det samme spørsmålet. Hvordan unngår vi at noen av våre soldater blir krigsforbrytere?

Sosialantropologen Tone Danielsen er tidligere forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Hun er en av få utenfor Forsvaret som over en lengre periode har fått være på innsiden av de norske spesialstyrkene. Gjennom 18 måneder fikk Danielsen følge soldater fra Marinejegerkommandoen (MJK).

Danielsen er blant dem som mener vi aldri kan utelukke at norske soldater også kan utføre krigsforbrytelser.

Samtidig påpeker hun at Norge er verdensledende på å drive forebygging. Danielsen mener at norske soldater har en yrkesstolthet som krigere. I den stoltheten ligger det at soldater kjemper mot andre soldater. De dreper ikke forsvarsløse sivile.

Norske soldater som sendes til utenlandsoperasjoner må gjennom en grundig gjennomgang av såkalte engasjementsregler for det konkrete oppdraget. Reglene kan variere fra mellom de ulike utenlandsoppdragene.

Norske soldater som sendes til utenlandsoperasjoner må gjennom en grundig gjennomgang av såkalte engasjementsregler for det konkrete oppdraget. Reglene kan variere fra mellom de ulike utenlandsoppdragene.

Foto: Forsvaret Lars Magne Hovtun / SCANPIX

De norske avdelingene er små og gjennomsiktige. Systematiske overgrep over tid ville blitt oppdaget. Ifølge Forsvaret har de også en streng utsilingsprosess. De velger bort dem som ikke er egnet til å være soldater i krigsområder. Personer med manglende empati blir ekskludert.

Samtidig er alle klar over at risikoen er der. Krig gjør noe med et menneske. Det gjelder også menn og kvinner fra Norge. Uansett hvor godt trent og forberedt soldatene er så vil de bli preget av det de opplever i en krigssone. Det kan igjen føre til at det gjøres gale vurderinger. Krigens regler kan bli brutt.

Også norske soldater kan bli krigsforbrytere hvis forholdene ligger til rette for det. Dårlig lederskap og soldater som sammen drar hverandre i gal retning kan få svært uheldige konsekvenser.

Forsvaret er klar over risikoen. Før hvert utenlandsoppdrag får soldatene en grundig gjennomgang i de såkalte engasjementsreglene.

Disse reglene kan variere. Det som er tillatt i Afghanistan kan være ulovlig i Mali. Reglene skal fortelle noe om når og hvordan makt kan brukes.

I Forsvaret tas problemstillingen på alvor. Holdningen er at ingen må være naive. Overgrep i krig må det snakkes om. I land som sender soldater til krigssoner må det være en kontinuerlig debatt om hvordan krigens regler skal følges.

På den måten skal norske soldater aldri være i tvil om hva konsekvensene blir hvis de bryter dem.

SISTE NYTT

Siste nytt