2 milliarder lavere inkassogjeld blant nordmenn – bransjen frykter mørketall og økt ulikhet

Ferske tall fra Finanstilsynet viser at inkassogjelden er 2 milliarder lavere enn i fjor. Samtidig frykter bransjen at pandemien har gjort forskjellen mellom fattig og rik større.

1000-lapp

Nordmenn har lavere inkassogjeld enn tidligere. Bransjen tror det skyldes dugnadsånd og mindre å bruke penger på under pandemien.

Foto: HELGE LYNGMOE / NRK

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

Ved utgangen av april var den totale inkassogjelden til nordmenn på 112 milliarder kroner. Det er 2 milliarder lavere enn ved utgangen av 2020. Den gang lå gjelden på 114 milliarder.

Samtidig har gjelden som er eldre enn 18 måneder økt med nesten 12 prosent, til 76 milliarder så langt i år, fra 68 milliarder i fjor.

Det viser nye tall fra Finanstilsynet. Statistikken inneholder imidlertid kun tall fra første tertial, det vil si de fire første månedene av 2021. Tidligere rapporter har vist utviklingen for 6 måneder av gangen, og de fullstendige effektene av pandemien er fortsatt ikke helt kartlagt.

Frykter at unge sliter mer enn før

– Tallene er egentlig mye verre.

Det sier daglig leder i InkassoPartner i Kristiansand, Geir Gridland.

Han mener den totale inkassogjelden vil være mye høyere om to måneder, og trekker frem inkassogjeld eldre enn 18 måneder som et tydelig faresignal.

– Saker som er eldre enn 18 måneder er gjerne saker som har vært oppe i retten, og er ofte de verste sakene, fordi det er den gjelden som er den vanskeligste å inndrive. De aller fleste inkassosaker løses i løpet av få uker.

Geir Grindland er daglig leder i InkassoPartner i Kristiansand.

Daglig leder i InkassoPartner, Geir Gridland.

Foto: privat

Grindland mener at den økte gjelden eldre enn 18 måneder er et tydelig tegn på at de som har det vanskelig økonomisk har fått det enda vanskeligere.

– Det er de som sliter fra før som sliter mer nå. Dette er gjerne de som er permittert eller som har mistet jobben som har denne type gjeld.

Han frykter at mange av dem som har gjeldsproblemer er studenter.

– Mange studenter har hatt det vanskelig med å skaffe jobber de siste 18 månedene. De har kanskje måttet ty til å bruke kredittkort og lignende for å dekke husleien sin. Og for å overleve.

Inkassovarsel vil du ikke ha! Men hva er inkasso og hva skjer når du ikke betaler regningene dine? Her får du råd om hva du skal gjøre hvis du blir svartelistet, og ikke minst hvem du skal være ekstra nøye med å betale til.

Inkassovarsel vil du ikke ha! Men hva er inkasso og hva skjer når du ikke betaler regningene dine? Her får du råd om hva du skal gjøre hvis du blir svartelistet, og ikke minst hvem du skal være ekstra nøye med å betale til.

Tror forskjellene har økt

Morten Trasti er gjeldsøkonom i Lindorff, Norges største inkassoselskap. Han mener dugnadsånden til kreditorene er årsaken til færre inkassosaker under pandemien.

– Slik vi ser det så var det en tydelig nedgang i antall inkassosaker i forbindelse med pandemien. Det var primært drevet av at kreditorene hadde en forsiktig tilnærming i starten. På større saker som boliglån, kredittkort og forbruksfinansiering, ga man betalingsutsettelser til de fleste som ønsket det.

Grindland er enig med Trasti, og tror også at dugnadsånden har bidratt til høye mørketall.

Trasti tror at forskjellene mellom fattig og rik har økt.

Morten Trasti, senioranalytiker i Lindorff

Morten Trasti, senioranalytiker i Lindorff.

Foto: Lindorff

– Det er ganske mange tegn på at de økonomiske forskjellene har økt under pandemien, og det fører til at inkassogjelden skyves mer over på de husholdningene med lavere inntekt. Dette medfører mer mislighold av regelmessige utgifter, og mindre mislighold av større lån. I tillegg er det en overvekt av lavtlønnede som har blitt permitterte eller arbeidsledige under pandemien, noe som reduserer betalingsevnen.

Mindre å bruke penger på

Trasti får støtte av Alexander Dey, som jobber som namsfogd i Oslo. Namsfogden jobber med å bistå slik at pengekravene faktisk blir betalt, og er de eneste i landet som kan bruke makt og tvang til å kreve inn pengene.

Også Dey opplever et lavere antall saker under pandemien, men understreker at det ikke nødvendigvis er en sammenheng mellom saker som havner hos namsfogden og antall inkassosaker. Han tror det skyldes at pandemien gjorde folk bedre skikket til å betale for seg.

– Pandemien har gjort at det er blitt mindre å bruke penger på. Ikke fikk du dratt på restaurant, ikke fikk du dratt til Syden og butikkene i Oslo har vært stengt i månedsvis. Det gjør at folk kanskje har blitt litt flinkere til å betale regningene sine.

Namsfogd, Alexander Dey

Namsfogd i Oslo, Alexander Dey.

Foto: Privat

I likhet med både Tresti og Gridland, tror også Dey at pandemien har bidratt til å øke gapet mellom fattig og rik.

– Folk flest, si 70 % av oss, har vært tjent med lavere renter og lite å bruke penger på, særlig dersom man har sikker inntekt. Så er det den siste andelen som sliter adskillig mer.

Travel høst?

Nå som Norge er på vei ut av pandemien er Dey spent på hvordan pågangen blir hos både inkassobyråer og namsfogden til høsten.

– Vi er veldig spente, men antar det går tilbake mot normale nivåer. Selv om antall utleggsforretninger har gått noe ned, så ser det ut til at det er flere som har så store problemer med økonomien at de søker om åpning av gjeldsforhandlinger, spår Dey.

En gjeldsforhandling er en forhandling av betalingsvilkår mellom den som krever og den som skylder penger. Ofte går det ut på å dele opp gjelden over en periode, slik at den som skylder pengene faktisk klarer å betale for seg.

Grindland spår et økt antall inkassosaker når samfunnet gradvis ruller i gang, og tror mange av bedriftene har lent seg på kompensasjonsordningene fra staten.

– Når bedriftene kommer i gang igjen så tror jeg vi vil se effekten av det utover høsten. Inkassosakene vil nok bare øke på. Dugnadsånden oppheves nok fra høsten av.

Mer om koronaviruset

Status Norge

Sist oppdatert: 20.09.2021
5 971
Smittede siste 7 dager
122
Innlagte
841
Døde
4 063 186
Vaksinerte

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger